Avsender for dette postkortet kaller seg Inger.
Jeg hadde vært singel i tre år etter et 17 år gammelt ekteskap. Trivdes godt, men savnet en å være glad i. Var ikke noe glad i å gå på byen, alle mine venninner var gift så jeg hadde ikke lyst til å lure med meg de ut på livet.
Et forsiktig tips
Jeg fikk et tips om at det var muligheter på nettet til å bli kjent med noen. Prøvde veldig forsiktig på Nettvenn, det var veldig gøy, men passet godt på å være anonym til jeg ble godt kjent med personene.
Så på forsommeren koblet det seg på en kar fra Hedemarken, han virket veldig hyggelig og vi sendte en del meldinger. Han sendte også etter hvert et bilde, men der så han så utrolig gammel ut, selv om han påsto at han var fem år yngre enn meg!
Et bilde forteller ingenting
Jeg må innrømme at jeg mistet litt av interessen og svarte bare pliktskyldig når han sendte meldinger. Vi pratet på telefon utover sommeren. Jeg reiste på hytta i ferien, men han ga seg ikke, mente vi måtte treffes. Siden jeg kjente noen i hans familie, gikk jeg med på å møtes, men hadde ikke store forhåpninger.
En ettermiddag i september stod han på trappa mi, en knakende kjekk kar og praten gikk lett. Det var så og si kjærlighet ved første blikk. I dag har vi bodd sammen i fem år, og har det veldig bra.
