NRK Meny
Normal

Enkelt og virkningsfullt

Anne Sofie Mutter byr på intenst lyrisk spill i ny fiolinkonsert av Sofia Gubaidulina. - Et viktig tilskudd til solistrepertoaret, mener vår anmelder.

Anne-Sophie Mutter
Foto: ALEXANDER NEMENOV / AFP

På Anne Sophie Mutters nye CD musiserer stjernesolisten med to ulike orkestre. London Symphony Orchestra med dirigent Valery Gergiev spiller i Sofia Gubaidulinas nye fiolinkonsert, mens TrondheimSolistene bidrar i to Bachkonserter. Dette er andre gang de unge trønderne medvirker på en plate med Mutter.

Lys mot mørke

Men hovedverket på plata er altså den nye fiolinkonserten av Gubaidulina. Den 80-årige komponisten fra den tidligere sovjetrepublikken Tartarstan har skrevet verket spesielt for Mutter.

"In tempus praesens" fra 2007 er et åndelig inspirert verk, hvor himmelske lyse klanger kjemper mot et hardt og brutalt mørke. Solisten er alene om å spille fiolin, kun dype strykere er beholdt i det ellers fullsatte orkesteret forsterket med tre Wagnertubaer.

Kampen utspiller seg som i et musikalsk teater, De dype orkesterklangene samler seg om å vekselvis slå og mobbe den lyse solostemmen. Men solostemmen kjemper imot ved å strekke seg mot himmelen. Til tider i heltonebevegelser som minner om Alban Bergs fiolinkonsert

Originalt og virkningsfullt

Her er mange tydelige og billedskapende klangscener, og motsetningsforholdene mørkt/lyst, ensom mot massen er ikke nye. Men Gubaidulinas lydbilder er originale, og Mutters intenst lyriske solospill er virkningsfullt.

Min eneste innvending er at solistens skalabevegelser rett før halvgått løp spinner litt på tomgang. Men så samler dramaet seg til en utrolig virkningsfull cadenza.

Troverdig og enkelt

Trondheimsolistene

Mutter og TrondheimSolistene fortsetter sitt musikalske partnerskap med ny CD.

Gubaidulinas orkestrering fråtser i infame klangarmer. Og mot slutten er ingen utgang sikret for den demoraliserte fiolinhelten - som begynner å stamme og stoppe opp. Men - som hos Alban Berg vinner også håpet til slutt.

Og ingen kan vel som Anne Sophie Mutter gi en mer troverdig rolletegning av det lyriske som overvinner mørket. Hennes innforlivelse gjør at det blir alt annet enn banalt når en tonal akkord plutselig setter inn helt mot slutten, som hun kan stige oppover med, mot himmelsk håp og optimisme som utgang på det hele. Enkelt og virkningsfullt, i en konsert som er et viktig tilskudd til solokonsertrepertoaret.

Bach på Muttermåten

De innledende Bachkonsertene, i treffsikkert samspill med Trondheimsoslistene, blir som bonusspor å regne. Det spilles med en energi som gjør det lett å glede seg over barokk musikk spilt på Muttermåten - hvor tidsriktig aksentuert barokkfrasering kombineres med moderne pasjonerte virkemidler.