Avsender for dette postkortet er Irene Bertheussen i Tromsdalen.
På 50 og 60-tallet vokste jeg opp i utkanten av Tromsø by. Det var mange unger der, og jeg tror vi var spesielt flinke til å leke sammen.
Vi kunne være en horde unger med stor aldersspredning som lekte gjemsel, ned av borgen og på boks. Denne høsten gikk Dickie Dick Dickens som hørespill i radio lørdag ettermiddag. Det var det mest spennende jeg noen ganger hadde hørt. Det slo ut barnetimen fullstendig.
Streng beskjed
Som vanlig var vi ute å lekte, alle ungene sammen i høstmørket. Mamma hadde fått streng beskjed om å rope varsku når Dickie Dick Dickens begynte. Vi lekte gjemsel, og vi hadde akkurat gjemt oss da mamma kom ut på veranda og ropte ut med høy stemme "Dickie Dick Dickens".
Det kom unger springende og kravlende ut av alle tenkelige og utenkelige gjemmer og hull. Og alle sprang rett hjem. For ukas høydepunkt kunne vi ikke gå glipp av.
