Hopp til innhold

Spanias tre blodige år

For 75 år siden startet borgerkrigen i Spania. Over 300 nordmenn meldte seg frivillig for å kjempe på republikkens side.

Republikanske styrker i aksjon i gatekamper i Toledo under den spanske borgerkrigen i juli 1936.

Republikanske styrker i aksjon i gatekamper i Toledo under den spanske borgerkrigen i juli 1936

Foto: STF / AFP

I juli 1936 prøvde spanske nasjonalister, ledet av general Francisco Franco, å overta makten ved å gjennomføre et kupp mot den sittende republikanske regjeringen. De lyktes ikke da, men førte Spania inn i en tre år lang borgerkrig.

Støtte fra Hitler

Nasjonalistene tok tidlig kontakt med Hitler for å be om hjelp og militært utstyr, og både Tyskland og Italia bidro med mye våpen og soldater. Dette gjorde at Franco lyktes med å ta så og si hele det sørlige og vestlige Spania allerede høsten 1937.

I mai 1937 sendte Hitler bombefly i bølge etter bølge mot den spanske byen Guernica, som ble fullstendig ødelagt. Se innslag fra 60-års markeringen:

Video Spania: 60 år etter bombingen av Guernica

Spania: 60 år etter bombingen av Guernica

Forbud mot verving

Vestmaktene, med Storbritannia og Frankrike i spissen, valgte å holde seg nøytrale. De nedla også forbud mot verving til de frivillige internasjonale brigadene. Dette førte til at den republikanske regjeringen kun mottok militær hjelp fra Sovjetunionen, mens nasjonalistenes støtte fra Tyskland og Italia ble oversett.

Brutal krig

General Francisco Franco ved fronten under den spanske borgerkrigen

General Francisco Franco ved fronten under den spanske borgerkrigen

Foto: AFP

Krigen var svært brutal, og terror og massakrer forgikk på begge sider, og så mange som mellom en halv og en million mennesker mistet livet i konflikten. Etter tre år med harde kamper, måtte den republikanske regjeringen gi tapt for Franco og nasjonalistene, som styrte landet fram til diktatorens død i 1975.

Norske frivillige

I Norden tok arbeiderbevegelsen raskt side for republikken og den norske regjeringen så gjennom fingrene på våpensmugling og verving av frivillige. Nini Haslund Gleditsch var en av dem som reiste til Spania for å bistå med hjelpearbeidet. Hun fikk ansvar for å organisere internasjonal hjelp med mat og medisiner til barn. Inntrykkene fra krigen var sterke og varige, særlig de lemlestede barna satte spor i Gleditsch.

Nini Haslund Gleditsch var en av over 300 nordmenn som frivillig meldte seg til tjeneste på den republikanske siden. Hør intervju med henne fra 1989:

I 1980 ga Nini Haslund Gleditsch ut boken "Vær utålmodig menneske". Se intervjuet i forbindelse med utgivelsen:

Video Møte med Nini Haslund Gleditsch

Møte med Nini Haslund Gleditsch

Hør Nini Haslund Gleditsch fortelle om sine opplevelser i Spania under og etter krigen. Programmet sendes mandag 11. juli kl 08.00, 12.00, 16.00 og 20.00.