Hopp til innhold

Andøya Rakettskytefelt

Helt nord i Vesterålen ligger Andøya Rakettskytefelt. Dit kan du bli med Museum for å høre historien om hvordan Norge ble en romfartsnasjon for 50 år siden.

Utskytingsfeltet Oksebåsen på Andøya
Foto: Øyvind Arntsen / NRK

Det startet i London under krigen. Radarteknologien var ny og nordlyset og forstyrrelser i ionosfæren skapte problemer. Den unge radioingeniøren Finn Lied arbeidet for Forsvarets Forskningsinstitutt i regi av Londonregjeringen og etter krigen ble han en sentral person i å bygge opp Norges kompetanse innenfor romfartsforskning.

Sivil romforskning

En replika av Nike-Cajun raketten som skulptur på Andøya Rakettsyktefelt.

En replika av Nike-Cajun raketten som skulptur på Andøya Rakettsyktefelt.

Foto: Øystein Arntsen / NRK

– På Andøya lå en NATO-flyplass og FFI var godt kjent der. Men det viktigste var beliggenheten i Nordlyssonen, sier Erik Tandberg. I Museum forteller Tandberg om hvordan norske myndigheter helt fra første stund ønsket at romforskningen skulle være sivil. – NASA hjalp til med ramper og teknikk, blant annet de første Nike-Cajunrakettene som ble brukt kom fra USA, sier Tandberg. Rakettskytefeltet i Oksebåsen på Andøya er skjermet av høye, forrevne fjell på den ene siden og har endeløst, åpent hav helt til Svalbard på den andre siden.

Rom til folket

Arne Hjalmar Hansen i ”Launch Control” på Andøya.

Arne Hjalmar Hansen i ”Launch Control” på Andøya.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

– Dette gjør at rakettene ikke behøver å ha avanserte styringssystemer, og forskningsprogrammene som leier seg inn her fra hele verden får mer forskning ut av hver dollar og Euro, sier Arne Hjalmar Hansen, som er direktør for utdannings- og rekrutteringsavdelingen på skytefeltet. Siden den aller første raketten gikk til værs den 18.august 1962, for øvrig med det fredelige navnet Ferdinand 1, har det blitt mer enn 1000 vellykkede utskytninger fra Andøya. Neste skritt for skytefeltet er å bygge ”Spaceship Aurora”, et opplevelsessenter til 30 millioner kroner.

Lek og lær

Frans Widerbergs maleri tolker Andøyas 50 år i rommet.

Frans Widerbergs maleri tolker Andøyas 50 år i rommet.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

– her kan skolelever og besøkende skyte ut sine egne, virtuelle raketter, reise til Solen, forske på nordlyset og komme tilbake med en solvind, sier Hansen. I Museum forteller også ballong- og rakettsjef Kjell Bøen om hva som skjedde 25.januar 1995, da Andøya noen timer var i verdens søkelys. En Black Brant rakett ble skutt ut mot Svalbard, men på russernes radarskjermer så det ut som den hadde kurs for Moskva.Boris Jeltsin satt med labben på atomknappen.

– Vi visste ingenting, sier Bøen. Etter en lang natts hardt arbeid med en vellykket oppskyting gikk vi hjem og la oss. Da vi våknet var vi i toppsak over hele verden. – En merkelig følelse, - men det var ikke vår feil. Vi hadde fulgt alle varslingsprosedyrer og gjort alt riktig, sier Bøen.

Spennende historie får du i Museum, NRK P2, lørdag 8/9 kl. 16.03 og søndag 9/9 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.