Etter å ha blitt arrestert 9. mai 1945 blir den tidligere ministerpresidenten og NS-lederen stilt for retten august samme år. Blant tiltalepunktene er samarbeid med Tyskland om angrepet på Norge 9. april 1940, deportasjon av jøder til tyske konsentrasjonsleire og medvirkning til drap på norske motstandsmenn.
Dømmes til døden
Den 10. september blir han i Eidsivating lagmannsrett kjent skyldig i landsforræderi og dømmes til døden ved skyting. Quisling anker dommen, men 13. oktober blir anken hans enstemmig forkastet av Høyesterett.
Avslår benådning
Ti dager seinere avslår regjeringen Gerhardsen Maria Quislings benådningssøknad for ektemannen, og det blir bestemt at dommen skal fullbyrdes så raskt som mulig. Senere på kvelden blir Quisling informert om at henrettelsen vil finne sted allerede samme natt.
Håndplukkede soldater
Klokken 2.15 føres Quisling fra cellen sin i Møllergata 19, til de ventende politibilene som skal frakte ham til Akershus festning der henrettelsen skal finne sted. Der har den håndplukkede eksekusjonspeletongen allerede ventet i flere timer.
Les:
Dør klokken 2.40
Quisling føres frem til det flombelyste retterstedet, bindes fast og får bind for øynene. De ti soldatene i eksekusjonspeletongen tar oppstilling seks meter unna og gjør seg klare. Nøyaktig klokken 2.40 blir det gitt ordre om å skyte. Alle kulene treffer det hvite arket som er festet på brystet til Quisling. Til sist går peletongkommandøren frem og skyter et symbolsk nådeskudd gjennom tinningen til den henrettede.
Quislings lik blir deretter lagt i en kiste og brakt til krematoriet på Vestre gravlund. Liket blir kremert bare noen timer senere.