Hopp til innhold
Kronikk

Merkels sinte medsøstre

Den tyske forbundskansleren Angela Merkel er en av verdens mektigste kvinner. Men er hun en drivkraft i kvinnepolitikken? Tyskere flest vil svare et rungende nei – og denne uka er de blitt enda flere.

Ursula von der Leyen

Den tyske arbeidsminister Ursula von der Leyen er en tøff og talefør sjubarnsmor som i tyske medier kalles «Thatcher’s lillesøster».

Foto: JOHN MACDOUGALL / Afp

Det skjer ikke ofte at kvinnepolitikk dominerer tysk presse. Her er det i all hovedsak mannlige redaktører som setter dagsordenen. Men den politiske striden om kjønnskvotering i næringslivet har alle medier kastet seg over den siste uka.

Det er riktignok ikke saken i seg selv som har fått redaktørene til å rydde forsidene og sendeplanene, men det faktum at det har dreid seg om hard maktkamp – på høyeste politiske plan.

Den mektige forbundskansleren Angela Merkel gikk tilsynelatende seirende ut av striden. Men seieren har en høy pris.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Kvinnepolitisk nostalgi

Sett med norske øyne har den tyske kvinnekampen noe underlig nostalgisk ved seg. Det som for norske kvinner og menn er en for lengst vunnet kamp, vekker fortsatt sterke følelser og dyp strid i Tyskland.

Det som for norske kvinner og menn er en for lengst vunnet kamp, vekker fortsatt sterke følelser og dyp strid i Tyskland.

Arnt Stefansen, frilansjournalist

Det forslaget som ble lagt fram for de folkevalgte i Bundestagen handlet om å lovfeste minimum 20 prosent kvinner i bedriftsstyrene fra 2018. Sammenlignet med det norske lovverket, som lenge har sikret minst 40 prosent deltakelse fra begge kjønn, snakker vi altså om en ytterst beskjeden reform.

Likevel er forslaget blitt møtt med voldsom motstand, spesielt fra næringslivet, som ser enhver form for kjønnskvotering som en trussel mot det frie markedet. «Den som kjøper aksjer i et selskap må være sikker på at dets styre og ledelse velges utelukkende ut fra hensynet til dyktighet og konkurranseevne – ikke ut fra politiske kriterier», lyder argumentasjonen.

Opprør mot Merkel

Merkel er blitt det fremste symbolet på at kvinner kan nå toppen i det mannsdominerte tyske samfunnet. Men noen frontfigur for den tyske kvinnebevegelsen har hun definitivt ikke vært. Ifølge kritikerne har hun knapt gjennomført en eneste betydelig kvinnepolitisk reform siden hun kom til makten høsten 2005.

Unntaket som nevnes er innføringen av kontantstøtte. Men også dette tiltaket er omstridt. Mange mener det får enda færre tyske kvinner til å ta jobb utenfor hjemmet.

Merkel er blitt det fremste symbolet på at kvinner kan nå toppen i det mannsdominerte tyske samfunnet. Men noen frontfigur for den tyske kvinnebevegelsen har hun definitivt ikke vært.

Arnt Stefansen, frilansjournalist

Den siste tiden har utålmodigheten også vokst kraftig i Merkels eget parti CDU. Den fremste kritikeren er forbundskanslerens egen arbeidsminister, Ursula von der Leyen, en tøff og talefør sjubarnsmor som i tyske medier kalles «Thatcher’s lillesøster».

På vikende front

Den siste uka har maktkampen vært beinhard. Ifølge ukemagasinet Der Spiegel har CDU-representanter som støtter kvotering fått streng beskjed av partiledelsen om likevel å stemme mot forslaget. Arbeidsminister von der Leyen måtte stå skolerett for CDUs mektige fraksjonssjef Volker Kauder. På et regjeringsmøte i forrige uke fikk hun klar beskjed av fraksjonssjefen om «å vise disiplin i denne viktige saken».

Likevel var det knyttet stor spenning til avstemningen. Og selv om det gikk slik de fleste ventet – at forslaget om kvinnekvotering i bedriftsstyrene falt – kom det en interessant innrømmelse fra CDU: Kravet om kvotering skal nå bli en del av partiets valgprogram.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Dristig minister

Ifølge vedtaket denne uken vil CDU arbeide for en 30 prosents kvinnekvote i tyske bedriftsstyrer innen år 2020. Mange ser det som et viktig signal.

Og det var altså maktkampen, ikke kvinnekampen, som var årsaken til den store interessen for ukas strid.

Arnt Stefansen, frilansjournalist

Og selv om også den opprørske arbeidsministeren måtte krype til korset da hun stemte mot sin egen overbevisning på torsdagen, har hun oppnådd noe de færreste trodde var mulig: Å tale den mektige partisjefen Merkel midt imot uten å samtidig ødelegge sin egen karriere. Det kan, ifølge tyske kommentatorer, være et tegn på at hun med tiden vil etterfølge Merkel som «Tysklands sterke kvinne».

Lidenskap og kjedsomhet

Den velrennomerte venstreliberale avisen Süddeutsche Zeitung kommenterer striden mellom de to kvinnene som en kamp mellom «lidenskap og kjedsomhet». von der Leyen viste «kraft, finesse og stor risiko», heter det, mens Merkel framstilles som en «maktens tekniker» som nøler, venter, og ser hvilken vei vinden blåser. Avisen mener von der Leyen gikk seirende ut av kampen, selv om den tyske kvinnekampen tapte på kort sikt i Forbundsdagen.

Og det var altså maktkampen, ikke kvinnekampen, som var årsaken til den store interessen for ukas strid. Selv om det er bevegelse, går det altså sakte framover her i Tyskland.