Maktkamp i revolusjonens navn

Denne uka ble den nye valgloven endelig vedtatt av Overhuset i den egyptiske nasjonalforsamlingen. Tidligere i uka hadde konstitusjonsdomstolen underkjent fem artikler, og Overhuset godtok innvendingene. Med valgloven i boks kunne president Morsi kunngjøre 27. april som datoen for valget på ny nasjonalforsamling.

Noen tenker prestestyre og steining av kvinner bare de hører Det muslimske brorskap nevnt. Men ingen av delene er aktuell politikk i Egypt. Landet er midt i en revolusjon, der sterke interessegrupper kjemper om makten, og det er mye som tyder på at presidenten forsøker seg på balansekunst, snarere enn å konsentrere mest mulig makt på egne hender.

Hvis interesse?

Den franske revolusjonen varte i ti år, og der kappet de hodene av hverandre. Den egyptiske har vart i to, og der knives statsinstitusjonene om innholdet i grunnleggende lover.

Når konstitusjonsdomstolen underkjenner fem artikler i det midlertidige parlamentets forslag til valglov, så er den første ryggmargsrefleksen å identifisere hvis interesser det tjener. Flere av juristene har sittet der siden det gamle regimet – de var Mubaraks menn. Når domstolen ber nasjonalforsamlingen om å justere grensedragningen for valgkretsene, ja så vet alle at det kan få politiske konsekvenser.

Konstitusjonsdomstolen betrakter seg som en buffer mot radikal islamisme, og bruker de midler den har til rådighet å bremse islamistenes innflytelse. Hva sa så regjeringen? Jo, den respekterte avgjørelsen og vil omarbeide valgloven, nå altså med Overhusets støtte. President Morsi vil for enhver pris unngå at konstitusjonsdomstolen omstøter valget i ettertid, slik det skjedde sist. Da ble parlamentet tvangsoppløst.

Kvotering

Det hører også med til historien at salafistene i Al-Noor-partiet ville ha endringer i valgloven. Al Noor, som altså er langt mer ytterliggående enn presidentens parti, ble nummer to med nær 25 prosent av stemmene ved parlamentsvalget for ett år siden. De ville ikke godta valglovens krav om at alle lokale partilister med mer enn fire kandidater skal ha en kvinne nær toppen av lista.

Men den moderate kvoteringen blir stående. Salafistene er derfor på krigsstien, også fordi president Morsi nylig sparket en av dem fra stillingen som hans rådgiver i miljøspørsmål.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Nølende

Morsi er i det hele tatt ingen populær president. Balanseringen mellom de sekulære ungdommene som startet revolusjonen, Mubaraks gamle støttespillere i og utenfor militæret, sine egne tilhengere i Brorskapet og de mer radikale salafistene gir ham få venner. Økonomien er i krise. Det internasjonale pengefondet truer med å holde tilbake et lån på 4,8 milliarder dollar dersom ikke regjeringen reduserer subsidier på drivstoff og kunstgjødsel. Morsi nøler, det er bare to-tre måneder til det planlagte parlamentsvalget.

Presidenten har ved flere anledninger endret kurs for å tilfredsstille kritikere i øst og vest. Da konstitusjonsdomstolen oppløste landets lovgivende forsamling, gav Morsi seg selv midlertidig lovgivende fullmakter. Han ville hindre at Mubaraks gamle allierte i konstitusjonsdomstolen saboterte arbeidet i landets nye grunnlovskommisjon. Det ble bråk, og Morsi trakk forslaget.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Bråk igjen

I fjor høst annonserte han at butikker og restauranter skulle stenge klokka ti, for å spare energi. Bråk igjen, og nytt tilbaketog. Så fratok han havnebyen Port Said status som frihavn. Kjempebråk! Mandag denne uka kom kontrabeskjeden, men protestene i denne inngangsporten til Suez-kanalen har fortsatt. Alkoholsalget i forstedene til Egypts større byer fases nå gradvis ut, til store protester fra kristne og turistnæringen. Kanskje må han trekke også denne loven.

Og fra skyggene følger de militære, etterretningen og det gamle regimets industriledere med. Opposisjonen har de siste månedene satt fyr på hovedkvarteret og mange bygninger som tilhører Det muslimske brorskapet, uten at politi eller forsvar grep inn, slik de gjorde på Tahrirplassen. Mubarak-lojale byråkrater sitter fortsatt i sine stillinger. Venter de på en mulighet, eller har de akseptert regimeendringen? Vil de gamle makthaverne fortsette å respektere demokratiet, selv om det etter hvert kan komme til å ramme deres privilegier?

Islamistene

For en ting er temmelig sikkert, parlamentet som skal velges i flere runder fra april til mai blir dominert av islamister, der Brorskapets folk blir blant de moderate. Egypt har hatt åtte omganger med valg og folkeavstemninger de siste to årene, og det finnes ingen tvil. Folkeflertallet vil ha en regjering som har islam som sin viktigste plattform. Folkeflertallet bor på landet og bryr seg ikke om at Youtube stenges.

De vil stemme fram islamistene, men vil et slikt parlament la det gamle regimets folk i militæret og næringslivet i fred? Og hva vil de unge som startet opprøret gjøre? Den egyptiske revolusjonen er ikke over. Men 6. juli skal en ny nasjonalforsamling være på plass.