Hopp til innhold

– Sakte-tv dekker vårt behov for tilhørighet

Hurtigruta minutt for minutt, nasjonal strikkekveld, sjakk-vm og nå sist salme-tv. Hva er det som gjør at flere millioner nordmenn samles om det samme programmet, timer og dager i strekk?

Vår Frue Kirke

– Folk har behov for tilhørighet og fellesskap. Tidligere var religiøse institusjoner den selvsagte tilbyder av et fellesskap, nå dekkes det behovet andre steder, sier sosiolog Arve Hjelseth. NRKs salmemaraton må vel sies å ta opp i seg begge deler.

Foto: Liv Ragnhild Holdhus Sjursen / NRK

Arve Hjelseth er sosiolog ved NTNU og forsker blant annet på publikum og publikumsopplevelser. Han tror folks behov for tilhørighet og fellesskap er en del av forklaringen på sakte-tvs suksess, og mener mediebransjen i mange år har undervurdert folk.

– Jeg har ofte vært forundret over hvor lite forståelse en del trendanalytikere har for å bruke mediet til å reflektere og meditere, til å se verdien av liten eller ingen fremdrift. Man tror at folk velger bort ting som ikke byr på hyppige høydepunkter, sier han til NRK.

Tallenes tale er imidlertid klar. Hurtigruten minutt for minutt ble sett av over 3,2 millioner under selve sendingen, 798.000 var hver dag innom NRKs sendinger fra sjakk-vm, og 2,2 millioner lyttet til en eller flere salmer under helgens maratonsending på NRK.

LES: Sakte-tv årets nyord 2013

Feiring av et sosialt fellesskap

Arve Hjelseth

Sosiolog Arve Hjelseth

Hjelseth mener alle disse programmene kan oppleves som kollektive fenomener, der man erfarer noe sammen - også om man sitter og ser på alene.

– Sakte-tv kan oppleves både kollektivt og individuelt, men det som har kjennetegnet noen av disse fenomenene er at det har blitt omgjort til folkefester. Dels ved at publikum har følt at de har fått noe igjen for å se på, dels ved at selve åstedet for tv-sendingen har blitt gjenstand for feiring av et sosialt fellesskap.

– Er det viktig for oss å kjenne på denne følelsen?

– Noen ganger er det det. Alle mennesker har behov for tilhørighet. Det er de samme mekanismene som settes i sving når man sier at film er best på kino, eller at fotball er best på stadion.

LES: Åpner hjemmene for salmesang

– Sosiale medier skaper et eget rom

Jubel for Nasjonal strikkekveld

For ett år siden var det Nasjonal strikkekveld som samlet folket foran tv-apparatene.

Foto: Anders Ekanger / NRK

Hjelseth mener det er større sjanse for å oppnå følelsen av tilhørighet ved å oppsøke det stedet hvor folk samles. Samtidig tror han vissheten om at mange andre ser på det samme kan bidra til en følelse av at man er en del av en felles opplevelse.

Han legger til at dette også gjelder for andre typer tv-programmer.

– De som så på Farmen-finalen eller Kongen av sjakk vil også vite at mange andre ser på det samme, og de diskuterer programmet på sosiale medier.

NRK hadde søndag kveld mottatt over 3000 bilder via sosiale medier og e-post til Salmeboka minutt for minutt, og #nrksalme var den mest brukte emneknaggen på Twitter i helgen.

– Gjennom sosiale medier skaper folk seg et eget rom hvor de får en slags gruppeerfaring av fenomenet. Dermed likner det litt mer på det å være til stede på selve arrangementet, sier Hjelseth.

LES: 1,3 millioner så på NRKs Strikkekveld

Behovet for tilhørighet kommer før temaet

– Noen tror at suksessen med Salmeboka minutt for minutt vil knytte folk tettere til kirka og kirkemusikk, men ville ikke for eksempel Norske barnesanger minutt for minutt kunne skape den samme begeistringen?

– Jeg ser ikke bort fra det. For en viss gruppe er nok opplevelsen knyttet til budskapet, men for andre er det kanskje selve den langsomme flyten i programmet like viktig som rammen rundt.

– Så behovet for tilhørighet og fellesskap kommer før selve fenomenet? Er temaet eller hendelsen tilfeldig?

– Fenomenet er ikke nødvendigvis helt tilfeldig, men behovet kommer først, bekrefter sosiologen.

LES: Hurtigruten minutt for minutt ble norsk dokumentarv

– Langsomheten er målet i seg selv

Hjelseth tror også sakte-tv kan gjenopplive et behov for å fremelske det meditative. Å oppleve en bestemt kombinasjon av bilder og lyd som varer over lang tid, gjør oss istand til å koble ut tankene, mener han.

– Formatmessig legger sakte-tv seg helt på tvers av det som har vært mediets ideologi de siste 40 årene. I hvertfall fra MTV startet opp, har man fanget folks oppmerksomhet ved å tilby stadig nye høydepunkter og raske skifter. Man har tenkt at det må skje noe hele tiden, slik at seerne ikke skifter kanal.

Sakte-tv har snudd dette på hodet, sier Hjelseth.

– Selve langsomheten har blitt målet i seg selv, fordi det gir seeren en sjanse til å koble ut de stadig skiftende inntrykkene som både medier og dagliglivet ellers utsetter oss for.

LES: Salmesangen vekker oppsikt i utlandet

Hurtigruten minutt for minutt

Hurtigruten minutt for minutt engasjerte folk langs hele kysten, i tillegg til 3,2 millioner seere.

Foto: NRK