Hopp til innhold

NRK-fenomen ble kåret til årets nyord

Sakte-TV er ikke bare blitt et nytt TV-konsept som slår an både hjemme og i utlandet, men også årets nyord.

Minutt for minutt-programmer

Årets ord er sakte-tv. De siste årene har vi blitt kjent med tv-sendinger som «Nasjonal vedkveld», «Nasjonal strikkekveld», VM i sjakk, «Bergensbanen minutt for minutt» og «Hurtigruten minutt for minutt».

Foto: NRK

Det mener Språkrådet, som hvert år kårer årets nyord. Nå er det klart hvem som er årets vinner: ordet «sakte-TV»

– Ordet er kreativt og viser til et fenomen som mange fjernsynsseere i de siste årene har latt seg begeistre av, heter det i pressemeldingen fra Språkrådet.

Se hele listen over nyord i høyrespalten

  • Husker du hva fjorårets nyord var? Les mer her!

En norsk kulturell eksportartikkel

Gisle Andersen

«Revelyd» og «netthat» er noen av nyordene i 2013, det mener blant annet Gisle Andersen, professor og nyordsforsker ved NHH.

Foto: NHH

Sakte-TV er et ord som har blitt innarbeidet i det norske språket, men som også har spredd seg til utlandet, forteller Gisle Andersen, professor og nyordsforsker ved NHH.

Nå klemmer utenlandske TV-byråer trenden mot sitt bryst, og forrige uke ble konseptet «slow tv» kåret til årets internasjonale tv-konsept av Television Business International.

Smitteeffekten på det engelske språket var en av de viktigste årsakene til at ordet toppet listen.

– Sakte-TV er noe så sjeldent som en norsk kulturell eksportartikkel. Som oftest får vi nye ord ved at vi tar innover oss nye, internasjonale fenomener, og så kommer ordet med i slengen. Med sakte-tv er det omvendt. Det er et norsk TV-konsept som nå er i ferd med å bli eksportert til utlandet som «slow TV».

Gisle Andersen og Språkrådet har sett på mulige kandidater til årets nyord siden januar i år, men sakte-TV pekte seg tidlig ut som det mest aktuelle ordet.

– Mange nye ordformer oppstår i løpet av året, men mange er døgnfluer og derfor ikke aktuelle. Nyordet må si noe om året som har gått, det må ha en viss brukssekvens og spredning, samt ha gode språklige kvaliteter, sier Andersen som mener at sakte-tv oppfyller alle kravene til et godt nyord.

Artikkelen fortsetter under bildet

Kareide, Solberg, Jensen

Regjeringsskiftet ga oss også et nytt ord, «blå-blå». Det er på femteplass over Språkrådets liste over nye ord i 2013.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Overrasket

Rune Møklebust, NRKs sjef ombord i Hurtigruten

Rune Møklebust var ikke helt forberedt på at sakte-TV skulle bli årets nyord.

Foto: Bjørn Rrik Rygg Lunde

Rune Møklebust, programsjef i NRK og en av skaperne av sakte-TV, blir lettere sjokkert når NRK.no ringer og forteller nyheten.

– Er det sant? Oi, den så jeg ikke komme, for å si det mildt. Men det jo hyggelig. Dette må jeg få god, lang og sakte tid til å tenke på og fordøye, sier han lattermildt til NRK.no.

Ideen om sakte-TV startet som en spøk i NRK-kantina i Bergen da Bergensbanen fylte 100 år og noen kreative kolleger ville gjøre en ny type markering. Men konseptet har nå blitt kjent verden over.

– Det minner om en nachspiel-idé, men den kom i full edruelighet og den ble solgt inn med glimt i øyet. Deretter ble den utsatt for mange motargument, og så fikk vi til slutt lov. Men vi hadde ingen anelse om hvordan det skulle gå. Å lage et nytt ord var ingen plan, men det er veldig gøy at sakte-TV har blitt årets nyord, sier Møklebust.

Den siste tiden har han blitt intervjuet av medier over hele verden om konseptet, men er likevel overrasket over at ordet har festet seg så mye at Språkrådet nå trekker det frem.

– Det er et ord og en type TV som har en tendens til å bli en snakkis, fordi det er så annerledes, det blir kanskje et begrep for noe. I en tid der alt går fortere og fortere, er dette noe som er helt motsatt i sin form og fortellerstil. Da står det ut og blir snakket om. Det er gøy at det har skapt et engelsk ord, det er ikke mange norske ord som blir engelske, sier han.

Vurderer nasjonale ikoner

Ole Hedemann, prosjektleder for formatutvikling i NRK, mener også det er spesielt at ordet har blitt anglifisert.

– Det er kult, det må være det første norske ordet i verden siden slalåm, og viking var før det igjen. Det er ikke så mange av dem, så det synes jeg er stas, sier han til NRK.no.

NRK nå har solgt det saktegående formatet til noen av verdens største TV-nasjoner, og Hedemann forteller at flere TV-selskap nå vurderer egne former for sakte-tv.

– Jeg vet at flere produksjonsselskap vurderer om de har et nasjonalt ikon eller nasjonal reise som de er stolte av, som kan gjøres om til en tv-produksjon og et nasjonalt event og feirer tradisjonene sine, sier han.

Elbil gir rekkeviddeangst

«Rekkeviddeangst» ligger på andreplass på Språkrådets liste over nye ord i 2013.

– Vi kjører stadig mer med elbiler. Det har ført til flere ord som har med elbilkjøring å gjøre, og dessuten en ny form for bekymring, rekkeviddeangst, altså en slags frykt for at batteriet går tomt før man kommer til en ladestasjon, står det i pressemeldingen.

Andre ord på listen er «blå-blå», «revelyd», «bitcoin», «avfølge» og «karbonboble».

El-bil

Rekkeviddeangst beskriver frykten for å gå tom for batteri på elbilen.

Foto: Joel Saget / AFP/Scanpix

Hva synes du om årets nyord? Diskutér i kommentarfeltet under!

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober