I denne bygda kryr det av tvillinger

For mange blivende foreldre kan det ofte komme som et sjokk når man hører to hjerteslag i magen, istedenfor ett. Men i Drangedal er dette helt vanlig.

– Det er ikke noe spesielt med det. Jeg hadde bestevenner som var tvillinger, og jeg kjenner mange andre som er tvillinger. Hvis det kommer trillinger, så er det litt mer spesielt. Men tvillinger er helt dagligdags, sier Marie Gregoriussen fra Drangedal, som kun har få uker igjen av sitt tvillingsvangerskap.

Det bor i overkant av fire tusen mennesker i bygda, og i gjennomsnitt kommer det ett tvillingpar per førtiende fødsel.

Ragnhild Ørstavik ved Folkehelseinstituttet forsker på tvillinger, og sier at det vanligvis kommer ett tvillingpar per sekstiende fødsel på landsbasis.

– Ett tvillingpar per førtiende fødsel er dermed betydelig flere, sier hun.

Flere har fått to sett

Bygda har mange familier der det dukker opp tvillinger i hver eneste generasjon.

To søstre fikk hvert sitt tvillingpar med ti måneders mellomrom. To mødre i bygda har fått to sett hver. Selv ordføreren i bygda er tvilling, og i tillegg til å ha enda et søskenpar som er tvillinger, er hun også tante til tvillinger.

– Man tar en risiko ved å bli gravid i denne familien, ler ordfører Karianne Sydtveit Reiten.

Det er flere teorier om hvorfor det er så mange tvillingpar i bygda.

Ordførerens mor, Mildrid Sydtveit Reiten, som selv har fått to par tvillinger, har sin egen.

– Da jeg hadde født tvillinger og lå på sykehuset var det en mann som sa til meg at jeg sikkert var godt foret, siden jeg hadde fått tvillinger. Han drev nemlig med sau, og mente at det kom tvillinger oftere når sauene ble godt foret, sier hun.

Noe i lufta?

Og flere har meninger om tvillingmysteriet.

– Det må være alt elgkjøttet vi spiser, sier en mann NRK treffer i Drangedal sentrum.

Ingun Ulven Lie i Tvillingforeldreforeningen synes det er helt utrolig at det er så mange tvillinger på ett sted.

– Jeg tror nesten det må gå tvillinger i lufta her i Drangedal, sier hun.

Ragnhild Ørstavik ved Folkehelseinstituttet kan heller ikke gi et klart svar på hvorfor det fødes så mange tvillinger akkurat i Drangedal, men på generelt grunnlag kan hun si noe om hvorfor tvillingfødsler oppstår.

– Vi vet at det har noe med gener å gjøre, altså at det arvelig. Vi vet at det kan ha noe med mors alder å gjøre, at det kan noe med kosthold, høyde og vekt å gjøre, og assistert befruktning vet vi at øker sjansen for å få tvillinger, sier hun.

Hun påpeker at dette kun gjelder toeggede tvillinger.

– Eneggede vet vi litt mindre om. Det er trolig helt tilfeldig når eneggede tvillinger kommer til verden, sier hun.

Like og ulike

Torsdag denne uken var det treff for alle tvillinger og deres familier i Drangedal. Nærmere 20 par tvillinger møtte opp, og ett av samtaleemnene var så klart hvordan det er å være tvilling.

– Vi er like på noen ting. Men hun liker bedre å pynte seg, sier Amalie Haustveit om tvillingsøsteren sin, Aurora.

De er helt likt kledd for anledningen.

– Det hender at vi liker forskjellige klær, legger Amalie til.

Aurora nikker.

– Men jeg liker best vesker. sier hun.

Amalie fniser.

– Jeg liker ikke vesker jeg, sier hun.

Jentene påpeker dessuten at det er veldig stor høydeforskjell på dem.

– Det er litt rart at det er så stor forskjell på høyden når vi liksom er tvillinger, avslutter Amalie.