Det er rekordtidlig å utrope årets seriemester etter syv spilte kamper, men jeg tar sjansen og føler at jeg ikke gambler.
Odd sin trener Dag Eilev Fagermo uttalte at Molde har mer penger enn oljefondet. Det er lett å tenke slik siden de har hatt Røkke og Gjelsten i ryggen, men de har vel ikke noe større budsjett enn Rosenborg, Viking har og hva Vålerenga har hatt tidligere?
Molde har forvaltet pengene sine bedre enn de andre – og kanskje også bedre enn regjeringen har forvaltet oljefondet, vil noen hevde. Odd og Fagermo kommer langt med sine begrensede midler og er de eneste som har slått Molde i år.
Men de vinner ikke titler, det gjør Molde, også i år!
Bredde i spillerstallen
De har etter min mening utviklet seg etter Ole Gunnar Solskjær sin overgang til Cardiff, og de har en enorm bredde i spillerstallen. De tåler skader og karantener bedre enn alle lag i eliteserien. De kunne stilt følgende reservelag i går fra keeper og fremover – en ellever som hadde hevdet seg i eliteserien:
Horvath/Bugge Pettersen
M. Simonsen–J Toivuo–E. Eckbo!–K.O Rindarøy
J. Gatt–E. Huzzain–M. Hoseth–Agnaldo
Pape Diof–Bergmann Sigurdarsson
Reserver: Svendsen–Hollingen – E. Hestad.
Når A-laget er på bortekamp, spiller resten 11 mot 11 på trening.
Mindre rullering under Skullerud
De kan derimot ikke stille med mer enn 11 av gangen. Den største utfordringen trenerduoen Tor Ole Skullerud og Geir Bakke har er å ha så mange stjerner–i norsk målestokk–på benken samtidig. Dette greide Solskjær på en eminent måte, både i form av sin respekt for den han er og har vært, og først og fremst for sin rullering av spillere i førstelaget.
Dette gikk til tider utover samhandlingen i laget, men holdt harmonien i spillerstallen oppe da» alle» fikk spille.
Dagens Molde rullerer ikke like mye på laget som under Solskjær, noe jeg tror vil være en fordel for samhandlingen og toppnivået til laget. Skullerud og Bakke sin nye tilnærming av spillestil gjør også at rullering på laget i stor grad vil gjøre at utviklingen av de nye momentene de ønsker å få inn i laget vil ta lengre tid.
Store forventninger
Forventningene med å ta over etter Solskjær er enorme. Er det noe de ikke har lang tid på så er det nettopp dette, da de skal hoppe etter Solskjær med de utfordringer det medfører.
Tre titler på like mange år har gjort Molde by forventningsfulle etter mange magre år. Da er det forholdsvis smart å få en god start på sesongen for å unngå å bli sammenlignet med alt laget gjorde under Ole Gunnar Solskjær. Dette har vel alle som har prøvd seg etter Nils Arne Eggen på Lerkendal fått merke.
Foreløpig er det ingen som nevner Solskjær, og en bedre start enn det er det ikke mulig å få. Dette skaper arbeidsro, så får heller arbeidet med å gjøre flere til lags komme etter hvert. Så gjenstår det å se om de består denne lederutfordringen.
Molde har utviklet seg både defensivt og offensivt.
Bunnsolide defensivt
Fotballmessig er Molde først og fremst bunnsolide defensivt. De har holdt nullen fire ganger på syv kamper, slipper nesten ikke til målsjanser mot seg, og har kun fire baklengsmål hittil. I går hadde Rosenborg ett skudd på mål på Lerkendal!
- Les:
Balansen i laget er bedre når de angriper, og de tømmer ikke laget med like mange spillere fremover i banen. Dette gjør at spillerne er i bedre posisjoner til å vinne igjen ballen når de mister den.
I gårsdagens kamp mot Rosenborg var de spesielt gode i denne fasen av spillet, gjenvinningsfasen. Dette gode forsvarsspillet gjør at de skaper flere angrep på rad.
Dette er en viktig faktor da en stor andel av scorede mål i fotball–utenom dødball–lages i løpet av én til fire pasninger og ett til fire sekunder etter laget har vunnet ballen, mens motstander er i ubalanse. Dette er grunnlaget for at Molde kan være et av ligaens beste kontringslag enten de vinner ballen høyt eller lavt i banen.
Lei pasninger på tvers og bakover
Offensivt er de hakket mer gjennombruddshissige enn i fjor og slår ballen oftere over og gjennom motstanders midtbaneledd og backfirer. Dette fører til færre balltap foran motstanders presseledd, og de blir ikke så sårbare for kontringer mot seg som i fjor.
Det er ikke så underholdende, vil mange si, men i min bok er jeg litt lei av å se to pasninger på tvers og en bakover. Er Bayern München mer underholdende i år? Etter min mening nei. Og det viktigste, er de like effektive? Nei, men det er Molde, uten sammenligning for øvrig.
Et eksempel på dette er hvordan de utnytter Fredrik Guldbrandsen sin spisskompetanse i bakrommet (plassen bak motstanders forsvar), samtidig som de truer rommet mellom motstanderens midtbane og forsvar (mellomrommet) med en møtende spiss eller en midtbanespiller på løp og en back i bredden.
Dette blir enda bedre når Bjørn Bergmann Sigurdarsson blir skadefri. Han er etter min mening eliteseriens beste spiss.
Trenerteamet
Det er god balanse i trenerteamet, og de utfyller hverandre godt. De kjenner hverandre godt gjennom mange års samarbeid på fotball-linjen på Wang Toppidrett, og de vet hvor de har hverandre når det gleder lojalitet.
Personlig kjenner jeg Geir Bakke best gjennom vårt samarbeid i Vålerenga, Strømmen og Skjetten. Tor Ole kjenner jeg mest litt på avstand, men nok til å vite at de er forskjellige som personer og på treningsfeltet.
Jeg mener det er et scoop å hente Geir Bakke fra Kristiansund til Molde. Der Tor Ole er den analytiske, alltid korrekte (ikke vondt ment) og litt trauste hedmarkingen, komplementerer Geir med sitt spontane humør og sine practical jokes, blandet med sin faglige kompetanse og gode egenskaper overfor enkeltspillere.
Jeg mener det er en sterk lederegenskap å se andre menneskers kunnskap som en ressurs og ikke en trussel, noe Skullerud har gjort i dette tilfellet. Sett utenfra komplementerer trener og assistenttreneren hverandre på en glimrende måte i Molde.
Med de økonomiske og menneskelige ressursene Molde besitter i resten av trenerteamet og i klubben for øvrig, går Molde en lys sesong i møte.
Et spørsmål gjenstår, er det godt nok til hevde seg i Europa? Det må være en naturlig utvikling og et resultatmål.
Norsk fotball venter i spenning.