I et nytt dokumentarprogram, som skal sendes på SVT i kveld, blir det vist frem tall og blodverdier fra det internasjonale langrennsmiljøet i et omfang som aldri tidligere har vært fremme.
- Les også:
Skaperne av dokumentaren er de samme som for ett år siden sto bak «Blodracet», som også ble sendt på samme kanal.
Dokumentaren skapte sterke reaksjoner både i Norge og internasjonalt.
Flere tidligere utøvere følte seg mistenkeliggjort og gikk hardt ut mot mangelfull dokumentasjon i dokumentaren. Den gangen var mye av innholdet basert på blodverdier målt under ett enkelt verdenscuprenn i Lahti i 1997. Nå er situasjonen en annen.
- Les også:
- Les også:
Mistenkelig
Det siste året har «Uppdrag Granskning» fått tilgang til ett nytt og langt større materiale. Det dreier seg om rundt 5000 blodprøver tatt av Det internasjonale skiforbundet (FIS) under en lang rekke internasjonale renn i perioden mellom 2001 og 2006.
Blodverdier er viktig i idretter hvor det stilles krav til utholdenhet. Triksing kan føre til at blodet får en større evne til å transportere oksygen. Dermed øker utholdenheten hos utøverne.
– Dette er så mistenkelig at jeg er nesten sikker på at det handler om doping, sier professor Perikles Simon om tallene.
Simon har i mange år jobbet i WADA, den internasjonale olympiske komiteens anti-doping organisasjon. Den tyske professoren er én av flere eksperter som er blitt forelagt materialet og blitt intervjuet i programmet «Blodracet2».
- Les også:
Enorm database
Etter dopingskandalen i Lahti i 2001 der finske løpere ble avslørt under VM på hjemmebane, bestemte FIS seg for å bygge opp en enorm database med blodprøver fra langrennsløpere. Det er deler av dette materialet «Uppdrag Granskning» nå har fått tilgang på.
Dette er konfidensielle opplysninger, som bare utøverne selv har innsyn i.
Blodverdiene i materialet stammer fra OL i Salt Lake City i 2002, VM i Val di Fiemme i 2003 og OL i Torino i 2006, men også fra verdenscuprenn og treningssamlinger. I programmet har Uppdrag Granskning valgt ut en gruppe på 25 langrennsløpere som har spesielt interessante blodverdier.
Én ting er at disse løpernes blodverdier svinger kraftig. Noe annet er at flere løpere ser ut til å ha en helt spesiell timing og får andre blodverdier når det drar seg til mot OL eller VM.
Ikke rene konkurranser
Professor Don Catlin ved UCLA-universitetet har vært sentral i oppbyggingen av anti-dopingarbeidet i USA og var arkitekten bak dopingkontrollene som førte til den største skandalen i amerikanske friidrett, den såkalte BALCO-saken.
Catlin har fulgt en rekke OL fra innsiden, og han var sjef for dopingkontrollene under OL i Salt Lake City. Catlin var mannen som sørget for at langrennsløperen Johann Mühlegg ble dopingtatt og fikk strøket sine tre førsteplasser.
– Jeg tror ikke noen av konkurransene i Salt Lake var rene, sier Catlin i programmet.
– Sier du at det var utøvere der som ikke ble tatt?
– Ingen tvil om det.
– Er du helt sikker?
– Oh, yes, svarer han.
Mange av utøverne forklarer de høye blodverdiene sine med at de har drevet høydetrening.
– Jeg tror ikke de har vært i fjellene, sier Don Catlin, som aldri tidligere har sett en tilsvarende mengde blodverdier samlet.
– Sier ingen ting
På listen over de 25 løperne med store svingninger i blodverdiene, er det utøvere fra ni ulike nasjoner, noen av dem er norske. De 25 skistjernene på listen har vunnet mer enn 150 medaljer i store internasjonale mesterskap.
Professor Arne Ljungqvist er kritisk til bruken av tallene i programmet. Han er tilknyttet IOC og WADA og advarer mot forhastede slutninger.
– En enkelt blodverdi sier egentlig aldri noen ting. Du må vite eksakt hvor den er tatt og på hvilke premisser.
– Men her da, hvor de som vant hadde høye blodverdier?
– Du knekker nakken med en slik konklusjon. Det kan være skismøringen, det kan være teknikk, det kan være kunnskap eller hva som helst. Det sier ingenting, hevder Ljungqvist.
- Les:
– Ikke friske utøvere
Professor Perikeles Simon ved Johannes Gutenberg-Universität i Frankfurt er av en annen oppfatning:
– Med et så stort antall tilfeller, er det klart at vi har et problem, sier han etter å ha gått gjennom listen.
– Jeg har aldri sett noe lignende før. Mitt inntrykk er at dette ikke er verdier fra friske utøvere. Disse variasjonene er ikke naturlige, sier Simon, som også har sittet i WADAs ekspertgruppe for gen-doping.
Den amerikanske anti-dopingeksperten Don Catlin omtaler materialet som Uppdrag Granskning har fått tak i, på denne måten:
– Her er det massevis av saker. Jeg vil kalle dem mistenkelige. Dette er sensitivt. Tallene forteller en lang historie. Den er viktig, men den er ikke pen. Det er en skitten historie, en historie om doping.
- Les også:
Flere indikatorer
Blodverdiene som presenteres i den svenske dokumentaren handler ikke bare om hemoglobin, men også om to andre indikatorer; retikulocytter og hematokrit (se faktaboks).
Målinger av retikulocytter, unge røde blodlegemer, var blant annet med på å felle den danske syklisten Michael «Kyllingen» Rasmussen. Han har i ettertid innrømmet at blodoverføringer under Tour de France ga ham ekstreme utslag på målingene av denne blodverdien.
Normalverdien her er 1, mens Rasmussen ble målt med retikulocyttverdier på 0,23. Tallene som Uppdrag Granskning har fått tilgang på, viser at det er skiløpere som er blitt målt med nesten tilsvarende verdier.
Flere langrennsløper har hatt målinger som viser 0,3, mens de i andre perioder har langt høyere utslag. I materialet finnes det også løpere som i enkelte tilfeller har svært høye nivåer av retikulocytter.
Slike høye verdier kan oppnås dersom noen for eksempel har brukt det forbudte stoffet EPO. Dataene viser at det er enkeltutøvere som har hatt et retikulocytt-nivå rundt 3, mens de vanligvis måler lavere. Det mest oppsiktsvekkende utslaget er målt til 3,9. Det regnes som svært høyt.
– Veldig merkelig, sier den italienske dopingeksperten Alessandro Donati, som også er intervjuet i programmet.
Professoren som har fulgt italienske dopingskandaler på nær hold, er tydelig i sin oppfatning av de ekstreme retikulocyttverdiene blant langrennsløperne.
– Det er stor sannsynlighet for at det handler om doping, sier han.
