Dette diagrammet skal vise norsk uskyld

– Det som har bekymret FIS er stigningen på hemoglobinnivåer (i perioden 1989-1999). De norske verdiene har i denne perioden ligget ganske flatt, sa Olympiatoppen-lege Ola Rønsen på et pressetreff onsdag.

Rønsen har ledet arbeidet for Norges Skiforbund med å samle inn blodverdiene til norske langrennsløpere fra 1990-tallet, etter påstandene som kom i den svenske dokumentaren «Blodracet». Onsdag presenterte den tidligere landslagslegen de gjennomsnittlige verdiene for norske løpere i perioden 1989-2002.

– Norske verdier har ikke vært med på den gjennomsnittlige stigningen, sa Rønsen, og la til at dette var et av de viktigste funnene etter behandlingen av tallmaterialet.

Stabile tall

For de norske langrennsherrene ble det presentert verdier som i gjennomsnitt hadde variert mellom 15,0 og 15,6 fra 1989 og frem til 2002. Også for de norske kvinneløperne skal gjennomsnittet ha holdt seg stabilt.

– Oppsummert har hemoglobinnivåene på norske utøvere vært stabile og på et gjennomsnittsnivå som er helt vanlig. Vi har hatt noen løpere som har ligget høyt, men sånn er det. Noen er oppe på 16-tallet og lav 17-tall, uten at det har med manipulasjon å gjøre, sa Rønsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Mangler enkelte år

Tallene som ble presentert er basert på 408 målinger fra herrer og 277 målinger fra damer. I tallmaterialet som har gitt konklusjonene, er det ikke gjennomsnittlige tall fra 1992-1994.

– Vi har en glippe mellom 1992 og 1994, hvor vi ikke har nok tallmateriale til å gi noe gjennomsnitt. Vi har ikke fått det fra Aker (sykehus) ennå, sa Rønsen.

Rønsen presiserte også at høye hemoglobinnivåer ikke er ensbetydende med at man presterer godt.

– Det er slik ikke at man må ha verdier på 15 og 16 for å bli verdensmester. Vi har én som alltid har ligget lavest, men som alltid har vært på stafettlag og i toppen, uten at vi kan si noe mer om det, sa Rønsen, og fortsatte:

– Det er ingen sammenheng mellom høye hemoglobinverdier og prestasjon.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Oppga navn

På pressekonferansen fremla også Rønsen konkrete verdier knyttet til navngitte, tidligere landslagsløpere. Bjørn Dæhlie, Erling Jevne, Marit Mikkelsplass og Kristen Skjeldal var utøverne som ble nevnt (se verdiene i faktaboks til høyre).

De tre førstnevnte var alle nevnt i SVTs dokumentar «Blodracet». Rønsen har mottatt en tekst fra Mikkelsplass, som forteller at det har vært en tung tid etter påstandene i den svenske dokumentaren.

– Jeg er glad for at Norges Skiforbund har gjort en grundig jobb. Det har vært en tung tid for meg og familien. Jeg håper å kunne sette punktum for denne saken med dette i dag, skriver Mikkelsplass.

– Ingen unormale verdier

Skipresident Erik Røste var også med på pressetreffet onsdag.

– Jeg vil presisere innledningsvis: Det er ingenting av det som har fremkommet tidligere, verken nå eller gjennom den finske dokumentaren, som viser unormale eller kunstige hemoglobinnivåer på norske løpere, sa Røste.

Norges Skiforbund bestemte seg for å legge frem blodverdier på norske langrennsløpere etter den svenske dokumentaren «Blodracet» som ble vist på SVT i slutten av februar.

– Vi fikk spørsmål om å legge frem hemoglobinnivåer. Vi skal legge frem det tallmaterialet vi har. Derfor er vi her i dag. Dette er ingen granskning. Det er ingenting som har kommet frem som tilsier det. Dette er en del av Norges Skiforbunds åpenhet, sa skipresidenten.

Væsketap kan endre blodverdier

Rønsen forklarte tidlige på pressetreffet hvordan hemoglobinnivå kan endres ved fysisk aktivitet.

– Dess hardere man kjører på, dess mer væske mister man, dess høyere kan hemoglobinnivået være - forbigående. Når man tar prøven, kan være ganske avgjørende, sa Rønsen.

– Når man trener mister man væske, da går det også væske ut av blodbanen. Har man et hemoglobinnivå på 15 fra før, kan den bli 16,5 etterpå fordi man har mistet væske, forklarte Rønsen.

Flere av disse måtene hemoglobinnivået kan endres på, har Rønsen tidligere forklart i kronikken «Våre skiløpere var ikke dopet». Han forklarte også bakgrunnen for høydeopphold, og hvordan effekten av slike opphold vedvarer.

– Saltin snakker om at høydeeffekten blir borte på 1-2 dager, men det er bare at den fordeler seg i mer væske, sa Rønsen.

Normale verdier

Skiforbundet hadde også fått med seg lege ved blodbanken, Richard Olaussen, på pressetreffet. Han åpnet med å si at «dette er hans område».

– Menn som har normalverdier fra 13,4 til 17,0 og kvinner fra 11,7 til 15,3 ligger innenfor en normalfordelingskurve når det er snakk om hemoglobinnivåer, sa han.

– Når man sier at det er helt umulig å oppnå verdier på 17 uten å manipulere, er det helt feil i forhold til mine undersøkelser, sa legen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Gjør som svenskene

SVTs dokumentar «Blodracet» satte i gang diskusjonen om blodverdiene til svenske og norske langrennsløperes på 1990-tallet, og om disse var mistenkelige høye.

• Les også: Kritiserer dopingdokumentar

Dokumentaren ble sendt midt under ski-VM i Val di Fiemme. Skipresident Erik Røste åpnet da for at norske løperes blodverdier skulle legges frem for å bli kvitt mistenkeliggjøring.

Det er ikke utenkelig at løpere som konkurrerte på 1990-tallet vil stå frem med sine verdier onsdag.

Det svenske skilandslaget valget under mesterskapet å fremlegge sine løperes blodverdier av samme grunn.

Forsterker yteevnen

Et økt hemoglobinnivå gjør at kroppen kan transportere oksygen bedre. Dermed forsterkes også yteevnen hos utøverne.

• Les også: Dette er bloddoping

Rundt årtusenskiftet falt gjennomsnittsverdiene hos langrennsløperne markant. Omtrent på samme tid kom en ny testmetode som kunne avsløre bruk av stoffet EPO.

Høye blodverdier kan gi risiko for blodpropp. Dermed er det tidligere satt såkalte helseverdier som kan gi startnekt. Grensen på blodverdier er 17 for menn og 16 for kvinner.