– En storm i et vannglass, sa skipresident Erik Røste.
– Det som er blitt fremstilt av SVT er ikke forankret i virkeligheten og savner dokumentasjon.
Skiløperen Bjørn Dæhlie truet med å saksøke SVT, og Vegard Ulvang sa: «Nå er jeg lei, nå må de slutte».
Kommentarene etter den omdiskuterte dokumentaren «Blodracet» som gikk på svensk tv for ett år siden, var samstemt krasse fra norsk side.
Samtidig lovet Røste og Norges Skiforbund åpenhet om de norske langrennsløpernes blodverdier. Norge hadde ikke noe å skjule.
Så gikk det noen uker. Men da tallene skulle presenteres, skapte Skiforbundet hoderisting.
Sommer-tall
– Hvis nordmennene er så rene som de påstår, er det veldig underlig at de oppførere seg som de gjør og ikke stiller opp med de dataene de har, sier Bengt Saltin i det nye programmet «Blodracet2» som SVTs «Uppdrag Granskning» nå sender.
Saltin er mannen som ble utpekt av FIS til å ta tak i dopingproblemene under ski-VM i Lahti i 2001 og OL i Salt Lake City i 2002.
Tallene som Norges Skiforbund gikk ut med i mars 2013, og som skulle dokumentere at norske løpere har vært rene, var basert på blodprøver tatt utenom konkurransesesongen.
Målingene stammet fra 1989 til 2001, i den perioden da Vegar Ulvang og Bjørn Dæhlie herjet i de internasjonale mesterskapene. Og disse tallene fra sommerhalvåret, i perioden fra juni til november, viste ikke noe kontroversielt.
Snittmålingene konkluderte med at HB-nivået var på 15-tallet for de norske herrene og enda lavere for kvinnene. FIS’ maksgrense for herrer er 17, mens tilsvarende for kvinner er 16.
– Det er jo tall fra konkurransesesongen som gjelder, sier en noe oppgitt Bent Saltin
Det var landslagslege Ola Rønsen som la fram tallene på pressekonferansen.
– Vi har selvsagt litt færre verdier fra vintersesongen. Men det skyldes at vi ikke reiser rundt med laboratorieutstyr som gir korrekte verdier, sa Rønsen som en forklaring på det noe underlige utvalget.
– Det blir jo ekstra pinlig når de stiller opp og viser fram HB-verdier som er tatt mellom sesongene. Da er jo alle rene, sier Bengt Saltin.
- Les også: Skiforbundet er svært skeptiske
Ikke glade
Saltin altså FIS’ egen dopingekspert som gjennomførte et tusentalls målinger fram mot OL i Torino i 2006. Etter å ha vurdert blodverdiene, satt Saltin igjen med en liste på 19 navn. Dette var utøvere som hadde mistenkelige høye og varierende blodverdier. Løperne ble fulgt tett opp.
– Vi hadde ekstra kontroller. Ikke bare under konkurransene, men også i mellom. Før OL i Torino reiste jeg rundt og besøkte de forbundene som hadde utøvere på listen, forteller dopingeksperten. Som ikke alltid var like velkommen da han presenterte funnene sine.
– I noen få tilfeller var folk oppbrakte og det ble brukt ganske harde ord. Andre tok det til seg, forteller han.
Norges Skiforbund hadde også ifølge SVT kontakt med FIS’ dopingekspert og fikk beskjed om at de hadde en løper på den såkalte verstinglisten. Dette var en løper som så ut til å trimme blodverdiene sine helt opp mot forbudsgrensen i forbindelse med store internasjonale mesterskap.
– Nordmennene var ikke glade for å høre dette, sier Saltin i programmet.
Vil ikke snakke
Norges Skiforbund har ikke bekreftet at dette møtet har funnet sted.
Uppdrag Gransknings journalister har siden april 2013 vært i jevnlig kontakt med Norges Skiforbund for å få en kommentar til de norske løpernes blodverdier på 2000-tallet. Forbundet har valgt å svare skriftlig og i en epost henviser kommunikasjonssjef Espen Graff til FIS som er ansvarlig for målingene av blodverdier.
– NSF legger til grunn at testresultatene er grundig vurdert av FIS, og er ikke kjent med påviste uregelmessigheter hos norske utøvere, skriver Graff.
Til tross for at Skiforbundet etter pressekonferansen i mars 2013 lovet å grave frem ytterligere blodverdier fra arkivene sine, ble prosessen stoppet.
– Per nå ser vi ikke hensikten med dette, uttalte Graff til VG i oktober i fjor.
