Norge går av med seieren på reindriftsrettigheter, og forklaring er visstnok enkel. Mens Sverige siden 1600-tallet har kartlagt hvem som eier hvilke områder, har Norge tatt i bruk sedvanerett ved hvert enkelt tilfelle. Norge har også en sterkere Høyesterett, som gjør det lettere for private og reineiere å komme frem til en løsning.
Førsteamanuensis Christina Allard har nylig gitt ut bok om reindriftsrettigheter.
Foto: Trude Haugseth Moe / UiT– De nasjonale grensene har skapt ulikheter mellom landene. Rettskulturen i ulike land må alltid ses i sammenheng med historien, forteller Allard til forskning.no.
Hun viser til at Finland eksempelvis har tilhørt Sverige i 600 år. Det er også derfor de har tilnærmet likt lovsystem. Norge derimot, har vært en del av Danmark.
Les flere nyheter fra NRK Sápmi her
Kontroversielle ILO
Nå har Allards studie blitt til bok, med tittel «Renskötselsrätt i nordisk belysning».
– Det har faktisk aldri vært gjort et sammenlignende studie mellom land på dette før, man har kun gjort nasjonale studier. Dette til tross for at det innen reindrifta er snakk om samme folk, med samme historie og samme bruk av marka, sier Allard.
Hun peker også på at Norge bruker ILO-konvensjonen som grunnlag for urfolks rettigheter. I Finland og Sverige derimot, blir denne konvensjonen sett på som for kontroversiell.
Det er grunnen til at man i Sápmi nå forhandler om en felles, nordisk samekonvensjon. Ifølge Allard er dette en konvensjon som skal starte i det små.
– Dette studiet får da stor verdi og kan være med på å påvirke til at forskjellene mellom de nordiske statene blir mindre når det gjelder reindriftsrettigheter, avslutter Christina Allard.
