Folkemusiker belyser «ukjent» samisk historie

– Det har vært tamreindrift i Valdres-området siden 1800-tallet. Kompetansen var det samer, gjerne fra rørosområdet, som brakte hit.

Dette forteller Kjell Bitustøyl. Han jobber for tiden med et større bokprosjekt, om denne ikke alt for kjente delen av den samiske historien i Norge.

Bokprosjektet, foreløpig uten tittel, dreier seg om den samiske reindriftshistorien i Valdres- og Hardangervidda-området – områder som vanligvis ikke blir omtalt som en del av det tradisjonelle samiske bosettingsområdet i Norge.

– Jeg vil få frem historien om de samiske gjeterne. Reindrift er en viktig del av den samiske kulturarven her i området, sier Bitustøyl.

Musikk ga samiskinteresse

Kjell Bitustøyl er i hjemfylket og -regionen for mange en kjent folkemusikkpersonlighet.

Ved siden av sine mangeårige folkemusikkaktiviteter, har han en stor interesse for det samiske og den samiske historien.

Interessen fikk han via sin mangeårige redaktørjobb i Spelemannsbladet, hvor han rett som det var skrev om, og møtte, samiske musikere.

Dette ifølge papirutgaven av avisa Valdres, som først omtalte dette bokprosjektet.

– Samiskinteressen har derfor, ved siden av musikken, kommet etter hvert, forteller Bitustøyl til NRK.

• Les også: Kjell Bitustøyl fotograferte rein som ble skremt av helikopter: – Det var ille å se

Samiske kulturminner på Hardangervidda

– Jeg har kartlagt en del av de samiske kulturminnene i Valdres, på Hardangervidda, og helt ned til Setesdal. Dette handler ikke bare om reindrift, men også kulturminner knyttet til det samiske, forteller forfatteren.

– Et eksempel på kulturminne som er knyttet til samisk aktivitet, er ved Malketangen som er ved et vann på Hardangervidda. Dette kommer fra melking av reinsdyr, og dette var det kun samer som dreiv med. Dette er samiske gjetere som har satt sine spor, forteller Bitustøyl.

– Jeg skriver om perioden fra 1780 da de første tamreinlagene ble startet. Her var samiske gjetere med, og dette var i Hallingdal. Samene var aktive i flere tamreinlag «over hele fjøla».

– Eldre har skjult sin samiske identitet – de yngre mer positive

Bitustøyl har i forbindelse med bokprosjektet intervjuet personer med samisk reingjeterbakgrunn i Telemark, Setesdal, Hallingdal, Borgund og Ottadalen, i tillegg til i Valdres-området.

– Får du inntrykk av at de du intervjuer som har samisk bakgrunn, er opptatte og stolte av sin samiske bakgrunn?

– Både og. Det er generasjonsavhengig. Den yngre garde virker mer positiv, for de er nok påvirket av det som har skjedd i Norge etter 1980. Men mange av de eldre virker mer påvirket av «gamle holdninger», og har gjerne skjult sin bakgrunn.

– Jeg har møtt på en del personer som er sterkt preget av fornorskningsperioden, forteller forfatteren.

Utgivelsesdatoen for Bitustøyls bokprosjekt er foreløpig ikke fastsatt.

• Les også: Spelemannsblad-redaktør: – Det meste av det Frode Fjellheim tek i vert til gull