Hopp til innhold

Joik har en naturlig plass i kirka

Frode Fjellheim gir i dag ut ny CD. Samtidig kommer han med en brannfakkel i debatten om joik i kirka.

Frode Fjellheim konsearttas Muoffies

Frode Fjellheim gir i dag ut den nye plata «Biejjien vuelie - Solkvad».

Foto: Anne Olli

– Kirka er selvsagt knyttet til den kristne religion, men det er også en kulturell institusjon. I den norske kirka har det alltid tatt tid å ta inn nye elementer, som for eksempel norsk folkemusikk. Det var jo svartelistet for inntil rundt hundre år siden. Jeg tenker at kanskje den samiske musikken, joiken, også har en naturlig plass der. Der ligger vi imidlertid litt etter, sier Fjellheim.

Mange nordsamer går fortsatt rundt og mener at joik er synd og absolutt ikke hører hjemme i kirka eller i kristne sammenhenger. Det fikk Ole Edvard Antonsen erfare da han i sommer holdt konsert med innlagt joik i Kautokeino kirke. Blant sørsamene er joiken ikke like omdiskutert.

I dag gir Frode Fjellheim ut CDen «Biejjien vuelie - Solkvad», som inneholder både europeisk kirkemusikk, samisk joik og elementer av norrøn diktning.

Søndag 17. november blir det utgivelseskonsert på Riksscenen i Oslo. Dagen før har han konsert i Levanger.

En oppfølger

I 2004 gav Frode Fjellheim ut den kritikerroste plata «Aejlies Gaaltije», som han også mottok Spellemannspris for. Nå kommer oppfølgeren.

– Jeg er selvfølgelig veldig glad og stolt over å være ferdig med dette prosjektet. Det tar alltid mye tid å lage en CD. Samtidig er jeg spent på hvordan folk vil ta imot dette, sier Frode Fjellheim.

«Biejjien Vuelie - Solkvad»

Coveret til «Biejjien Vuelie - Solkvad».

Foto: Pressebilde / vuolie.no

Frode Fjellheim gav i 2004 ut CD-plata «Aejlies Gaaltije», en musikalsk messe som kombinerte samisk musikktradisjon med elementer fra den europeiske kirkemusikken. Plata ble belønnet med strålende anmeldelser og Spellemannpris i Åpen klasse.

«Biejjien Vuelie - Solkvad» er på mange måter en oppfølger til denne. Fortsatt er det samiske språket og den samiske musikktradisjonen tilstede, men her er også elementer fra den norrøne diktningen.

– Hele ideen med prosjektet var kanskje å lage en oppfølger til den CDen jeg gav ut i 2004, «Aejlies Gaaltije». Den har fulgt meg etter det og jeg har gjort mange konserter med dette materialet, forklarer Fjellheim.

I norrøn tid var det sannsynligvis en sterk samisk tilstedeværelse i hele Norge. Mange av skriftene i «Den Eldre Edda» ble nedtegnet i en brytningstid der den europeiske kristne kulturen blandet seg med den norrøne og samiske kulturen.

Tekstmaterialet er fritt sammensatt for å vise dette kulturelle mangfoldet, og som er en del av vår historie og kulturarv. Det er bevisst brukt både samisk, norsk og latinsk som språk.

Urframført på Voss

«Biejjien vuelie - Solkvad» ble urframført på Voss i 2011. Musikken var et bestillingsverk til Osafestivalen det året.

– I bunnen finner du europeisk kirkemusikk, som er blandet med både joik og noen norrøne tekster fra vikingtiden. Her skapes en helhet, der jeg blander både europeiske, samiske og norrøne kulturen. Disse kulturene levde sannsynligvis side om side i hele Norge. Jeg har på en måte fokus på det, samtidig som jeg ville føre denne kirkemusikk-joik-ideen videre, forteller Fjellheim.

Miksen av latinske, norrøne og samiske tekstar i kombinasjon med Frode Fjellheim sin sjanger- og grenseoverskridande verdsmusikk gleid så godt saman. Så naturleg at du mest tok til å undrast på kvifor ikkje alle messer gjennom alle tider var skrivne på denne måten.

Avisa Hordaland etter urframføringen i 2011

Tidligere redaktør av Spelemannsbladet, Kjell Bitustøyl sa i forbindelse med konserten:

– Det har seg slik at det meste av det Frode Fjellheim tek i vert til gull. Og dette veit eg noko om, for eg har skrive mykje om han!

På CDen finner du flere kjente musikere:

Ulla Pirttijärvi og Frode Fjellheim er utøvere med fotfeste i hver sin del av det samiske området, mens Berit Opheim er en av våre fremste utøvere innen norsk folkemusikk.

Andreas Aase er en særegen gitarist som har jobbet med å videreutvikle stedegen tradisjonsmusikk på sitt instrument.

Hildegunn Øiseth bruker på noen satser bukkehornet for å framheve ur-lyden, alt understøttet av Hans Hulbækmos utsøkte trommespill.

Hør intervjuet med Frode Fjellheim:

 : "Biejjien vuelie" ny CD av Frode Fjellheim

Frode Fjellheim foteller om sin nye CD.

Korte nyheter

  • Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat

    Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.

    Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.

    – Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.

    Jørgensen lea bargan klinihkkahoavdan 2012 rájes, ja oktiibuot 31 jagi jođiheaddjin Girkonjárgga buohcceviesus. Son barggai maiddái konstituerejuvvon klinihkkahoavdan Sámi Klinihkas ovtta áigodaga.

    Profilbilde av Rita Jørgensen som begynner som spesialrådgiver i samiske spørsmål i Finnmarkssykehuset.
    Foto: Finnmarkssykehuset
  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK