Hopp til innhold

Farens dagbok skjult i nesten 70 år

Gunnvei mistet kontakten med sin far Johan da hun var 5 år gammel. Nå har dagboken faren skrev under andre verdenskrig kommet ut av skjul, og endelig får Gunnvei innblikk i farens liv.

Johan Persen Pentha var bare 16 år da han skrev dagbok i 1944. Han skrev fra våren til høsten om livet i Kautokeino, om hverdagen som fiske, fangst og hvem som befant seg i bygda. Datteren hans Jenny Gunnvei Henriksen fikk dagboken av den nye huseieren Jan Cato Hætta.

Søndag 16 juli God vær, varmt. I dag kom 10 tyske lastebiler hit. Jeg har badet 2 ganger i dag.

Johan Pentha
Dagboken til Johan P. Pentha

I dagboken til Johan P. Pentha har han brukt sitt eget stempel.

Foto: Liv Inger Somby

Jan Cato Daniel Hætta kjøpte seg et gammelt ubebodd hus i Kautokeino. Godt i gang med oppussingen inne i huset oppdaget han noe som sannsynligvis har vært skjult der siden huset ble bygget i 1947.


– Jeg syntes jeg så noe opp under taket, så jeg brøt løs en takplanke. En bok.


Tydeligvis gjemt så ingen skulle kunne finne den.


– Jeg måtte få tak i et kosteskaft for å få tak i den og da jeg åpnet boka, så jeg at det var en dagbok, forteller Jan Cato.

16 år da han skrev under krigen

Det var ikke en hvilken som helst dagbok, men en dagbok skrevet i 1944 – mens tyske soldater okkuperte Finnmark.

Johan Persen Pentha var bare 16 år da han skrev i dagboken. Han skrev fra våren til høsten om livet i Kautokeino.
Med pennen førte han ting som opptok han i hverdagen, som fiske, fangst, og om hvilke personer som befant seg i bygda.

Onsdag 17 mai. Grunnlovsdag. I dag satte jeg garn. Torsdag 18 mai. Kristi Himmelfartsdag. I dag har jeg fanget 7 gjedder og 1 abbor omså det er helg. Per og far er ikke enda kommen.

Johan Persen Pentha


Og om krigens brutalitet og da tyskerne kom til den lille samebygda på Finnmarksvidda.

En tysker som har rømt, og senere blir skutt er en av tingene han har skrevet ned. Samt da han observerte ti tyske lastebiler komme kjørendes inn i Kautokeino. Og som ungdom flest har han tatt med trivielle ting, som da han har badet, eller hvem han var sammen med den dagen.

En annen av historiene i boken er da han stjeler et gevær fra et nedbrent hus. 16-åringen skriver også om da han og noen venner stjal dynamitt fra tyskerne, som han og vennene sprengte på elveisen.

Når været er verdt å nevne, så kommer han med denne presise beskrivelsen:

Fredag 19 mai. Helvedes kaldt, snø.

Johan Persen Pentha

Jan Cato sporet opp datteren

I 1947 bygde Johan altså huset der han gjemte boken. Noen år senere skulle det komme en datter.

Lille Jenny Gunnvei Henriksen er bare fem år gammel da foreldrene hennes går fra hverandre. Hun, lillebror og moren flytter ut til kysten.

Å få en slik gave og historier om min far er en oppmuntring, nå når livet er mørkest.

Jenny Gunnvei Henriksen


Etter det har far og datter nesten ingen kontakt med hverandre.

Jan Cato sporet opp Johans datter etter at han fant dagboken, for han ville at hun skulle ha den. Gleden er stor da han viser Gunnvei hva han har funnet.

Han overrekker Gunnvei dagboken med NRK til stede.

– Tenk at noe sånt skulle dukke opp, hadde jeg aldri trodd, sier hun med ærbødig stemme.

Nettopp det er utrolig, for blant samer var det på langt nær vanlig å skrive dagbøker.

(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.)

Eneste dagboken hun har hørt om

Edel Hætta Eriksen fyller 93 år om 16 dager. Hun jobbet som lærer i Kautokeino i nesten 30 år, og har vært leder i Kautokeino Historielag.

– Jeg synes det er veldig spesielt at man har funnet en dagbok skrevet av en Kautokeino-væring i 1944. For det var helt uvanlig å skrive dagbøker, så jeg ble veldig overrasket da jeg hørte at det var funnet en dagbok, sier Edel Hætta Eriksen.

Og Johan var en av Edels nærmeste naboer.

– Stuorra Piera Johan kalte de han. Jeg husker han, men han var jo yngre enn meg, likevel pleide vi jo å leke litt sammen siden vi var granner.

Når 92-åringen spekulerer over hvorfor Johan gjemte boken, så lurer hun på om det ikke var fordi han ikke turte ta den med seg da han flyttet.

– Men jeg har aldri hørt om noen andre fra Kautokeino som skrev dagbok under krigen.

Gunnvei er alvorlig syk

Nå er den kommet Johan Persen Penthas datter i hende.

Jan Cato og Gunnvei deler en varm klem.

Ekstra godt er det for Gunnvei å få den nå. Hun har kreft og har vært alvorlig syk i flere år, og får livsforlengende medisiner.

– Å få en slik gave og historier om min far er en oppmuntring, nå når livet er mørkest.

Johan Persen Pentha

Johan Persen Pentha som voksen.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring