Farens dagbok skjult i nesten 70 år

Jan Cato Daniel Hætta kjøpte seg et gammelt ubebodd hus i Kautokeino. Godt i gang med oppussingen inne i huset oppdaget han noe som sannsynligvis har vært skjult der siden huset ble bygget i 1947.

– Jeg syntes jeg så noe opp under taket, så jeg brøt løs en takplanke. En bok.

Tydeligvis gjemt så ingen skulle kunne finne den.

– Jeg måtte få tak i et kosteskaft for å få tak i den og da jeg åpnet boka, så jeg at det var en dagbok, forteller Jan Cato.

16 år da han skrev under krigen

Det var ikke en hvilken som helst dagbok, men en dagbok skrevet i 1944 – mens tyske soldater okkuperte Finnmark.

Johan Persen Pentha var bare 16 år da han skrev i dagboken. Han skrev fra våren til høsten om livet i Kautokeino.
Med pennen førte han ting som opptok han i hverdagen, som fiske, fangst, og om hvilke personer som befant seg i bygda.

Og om krigens brutalitet og da tyskerne kom til den lille samebygda på Finnmarksvidda.

En tysker som har rømt, og senere blir skutt er en av tingene han har skrevet ned. Samt da han observerte ti tyske lastebiler komme kjørendes inn i Kautokeino. Og som ungdom flest har han tatt med trivielle ting, som da han har badet, eller hvem han var sammen med den dagen.

En annen av historiene i boken er da han stjeler et gevær fra et nedbrent hus. 16-åringen skriver også om da han og noen venner stjal dynamitt fra tyskerne, som han og vennene sprengte på elveisen.

Når været er verdt å nevne, så kommer han med denne presise beskrivelsen:

Jan Cato sporet opp datteren

I 1947 bygde Johan altså huset der han gjemte boken. Noen år senere skulle det komme en datter.

Lille Jenny Gunnvei Henriksen er bare fem år gammel da foreldrene hennes går fra hverandre. Hun, lillebror og moren flytter ut til kysten.

Etter det har far og datter nesten ingen kontakt med hverandre.

Jan Cato sporet opp Johans datter etter at han fant dagboken, for han ville at hun skulle ha den. Gleden er stor da han viser Gunnvei hva han har funnet.

Han overrekker Gunnvei dagboken med NRK til stede.

– Tenk at noe sånt skulle dukke opp, hadde jeg aldri trodd, sier hun med ærbødig stemme.

Nettopp det er utrolig, for blant samer var det på langt nær vanlig å skrive dagbøker.

(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.)

Eneste dagboken hun har hørt om

Edel Hætta Eriksen fyller 93 år om 16 dager. Hun jobbet som lærer i Kautokeino i nesten 30 år, og har vært leder i Kautokeino Historielag.

– Jeg synes det er veldig spesielt at man har funnet en dagbok skrevet av en Kautokeino-væring i 1944. For det var helt uvanlig å skrive dagbøker, så jeg ble veldig overrasket da jeg hørte at det var funnet en dagbok, sier Edel Hætta Eriksen.

Og Johan var en av Edels nærmeste naboer.

– Stuorra Piera Johan kalte de han. Jeg husker han, men han var jo yngre enn meg, likevel pleide vi jo å leke litt sammen siden vi var granner.

Når 92-åringen spekulerer over hvorfor Johan gjemte boken, så lurer hun på om det ikke var fordi han ikke turte ta den med seg da han flyttet.

– Men jeg har aldri hørt om noen andre fra Kautokeino som skrev dagbok under krigen.

Gunnvei er alvorlig syk

Nå er den kommet Johan Persen Penthas datter i hende.

Jan Cato og Gunnvei deler en varm klem.

Ekstra godt er det for Gunnvei å få den nå. Hun har kreft og har vært alvorlig syk i flere år, og får livsforlengende medisiner.

– Å få en slik gave og historier om min far er en oppmuntring, nå når livet er mørkest.

• Les også: Ble irritert over mangelfull krigshistorie
• Les også: Prøver å redde bygdas ukjente krigshistorie
• Les også: Avdekka ei til no ukjent krigshistorie