Hopp til innhold

Farens dagbok skjult i nesten 70 år

Gunnvei mistet kontakten med sin far Johan da hun var 5 år gammel. Nå har dagboken faren skrev under andre verdenskrig kommet ut av skjul, og endelig får Gunnvei innblikk i farens liv.

Johan Persen Pentha var bare 16 år da han skrev dagbok i 1944. Han skrev fra våren til høsten om livet i Kautokeino, om hverdagen som fiske, fangst og hvem som befant seg i bygda. Datteren hans Jenny Gunnvei Henriksen fikk dagboken av den nye huseieren Jan Cato Hætta.

Søndag 16 juli God vær, varmt. I dag kom 10 tyske lastebiler hit. Jeg har badet 2 ganger i dag.

Johan Pentha
Dagboken til Johan P. Pentha

I dagboken til Johan P. Pentha har han brukt sitt eget stempel.

Foto: Liv Inger Somby

Jan Cato Daniel Hætta kjøpte seg et gammelt ubebodd hus i Kautokeino. Godt i gang med oppussingen inne i huset oppdaget han noe som sannsynligvis har vært skjult der siden huset ble bygget i 1947.


– Jeg syntes jeg så noe opp under taket, så jeg brøt løs en takplanke. En bok.


Tydeligvis gjemt så ingen skulle kunne finne den.


– Jeg måtte få tak i et kosteskaft for å få tak i den og da jeg åpnet boka, så jeg at det var en dagbok, forteller Jan Cato.

16 år da han skrev under krigen

Det var ikke en hvilken som helst dagbok, men en dagbok skrevet i 1944 – mens tyske soldater okkuperte Finnmark.

Johan Persen Pentha var bare 16 år da han skrev i dagboken. Han skrev fra våren til høsten om livet i Kautokeino.
Med pennen førte han ting som opptok han i hverdagen, som fiske, fangst, og om hvilke personer som befant seg i bygda.

Onsdag 17 mai. Grunnlovsdag. I dag satte jeg garn. Torsdag 18 mai. Kristi Himmelfartsdag. I dag har jeg fanget 7 gjedder og 1 abbor omså det er helg. Per og far er ikke enda kommen.

Johan Persen Pentha


Og om krigens brutalitet og da tyskerne kom til den lille samebygda på Finnmarksvidda.

En tysker som har rømt, og senere blir skutt er en av tingene han har skrevet ned. Samt da han observerte ti tyske lastebiler komme kjørendes inn i Kautokeino. Og som ungdom flest har han tatt med trivielle ting, som da han har badet, eller hvem han var sammen med den dagen.

En annen av historiene i boken er da han stjeler et gevær fra et nedbrent hus. 16-åringen skriver også om da han og noen venner stjal dynamitt fra tyskerne, som han og vennene sprengte på elveisen.

Når været er verdt å nevne, så kommer han med denne presise beskrivelsen:

Fredag 19 mai. Helvedes kaldt, snø.

Johan Persen Pentha

Jan Cato sporet opp datteren

I 1947 bygde Johan altså huset der han gjemte boken. Noen år senere skulle det komme en datter.

Lille Jenny Gunnvei Henriksen er bare fem år gammel da foreldrene hennes går fra hverandre. Hun, lillebror og moren flytter ut til kysten.

Å få en slik gave og historier om min far er en oppmuntring, nå når livet er mørkest.

Jenny Gunnvei Henriksen


Etter det har far og datter nesten ingen kontakt med hverandre.

Jan Cato sporet opp Johans datter etter at han fant dagboken, for han ville at hun skulle ha den. Gleden er stor da han viser Gunnvei hva han har funnet.

Han overrekker Gunnvei dagboken med NRK til stede.

– Tenk at noe sånt skulle dukke opp, hadde jeg aldri trodd, sier hun med ærbødig stemme.

Nettopp det er utrolig, for blant samer var det på langt nær vanlig å skrive dagbøker.

(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.)

Eneste dagboken hun har hørt om

Edel Hætta Eriksen fyller 93 år om 16 dager. Hun jobbet som lærer i Kautokeino i nesten 30 år, og har vært leder i Kautokeino Historielag.

– Jeg synes det er veldig spesielt at man har funnet en dagbok skrevet av en Kautokeino-væring i 1944. For det var helt uvanlig å skrive dagbøker, så jeg ble veldig overrasket da jeg hørte at det var funnet en dagbok, sier Edel Hætta Eriksen.

Og Johan var en av Edels nærmeste naboer.

– Stuorra Piera Johan kalte de han. Jeg husker han, men han var jo yngre enn meg, likevel pleide vi jo å leke litt sammen siden vi var granner.

Når 92-åringen spekulerer over hvorfor Johan gjemte boken, så lurer hun på om det ikke var fordi han ikke turte ta den med seg da han flyttet.

– Men jeg har aldri hørt om noen andre fra Kautokeino som skrev dagbok under krigen.

Gunnvei er alvorlig syk

Nå er den kommet Johan Persen Penthas datter i hende.

Jan Cato og Gunnvei deler en varm klem.

Ekstra godt er det for Gunnvei å få den nå. Hun har kreft og har vært alvorlig syk i flere år, og får livsforlengende medisiner.

– Å få en slik gave og historier om min far er en oppmuntring, nå når livet er mørkest.

Johan Persen Pentha

Johan Persen Pentha som voksen.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK