Hopp til innhold

Dette vil forurense mer

En satsning på fornybar energi vil føre til økt produksjon av svært forurensende kullkraft i Europa, viser en ny oppsiktsvekkende studie.

Vindmøllepark

Vindmølleparker kan gjøre det billigere å forurense, viser ny studie.

Foto: Kjell Herskedal, Herskedal, Kjell, Kjell Herskedal / Scanpix

Klimagass-kvotemarkedet fungerer nemlig slik at mer ren og fornybar energi vil gjøre det billigere å forurense, viser en ny studie som er gjort av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Universitetet i Oldenburg i Tyskland.

Klimaforsker Knut Einar Rosendahl

Klimaforsker ved Statistisk Sentralbyrå, Knut Einar Rosendahl, mener norske myndigheter nå må satse på langt strengere mål i klimapolitikken slik at det vil bli lønnsomt å satse på vindkraft i Norge.

Foto: Privat

– En satsning på fornybar kraft vil ikke redusere utslippene av CO2 i Europa, men det vil i stedet føre til en lavere pris på CO2-utslipp, sier Knut Einar Rosendahl, seniorforsker ved Statistisk sentralbyrå.

Årsaken til det er at mer ren energi vil presse ned strømprisene i Europa, noe som igjen vil presse ned klimakvoteprisene.

Økt kullproduksjon

Utslipp av CO2, eller karbondioksid, er den klimagassen som bidrar mest til drivhuseffekten - og som dermed er hovedårsak til den globale oppvarmingen. Bare i Norge utgjør utslippene av karbondioksid over 80 prosent av de totale klimagassutslippene.

C02-kvoter er det som forurenser betaler for å slippe ut klimagassen CO2, og er et viktig virkemiddel for å forsøke å redusere klimagasser.

Les også: Bekymret over klimagass-rekord

Men billige utslippskvoter er mest lønnsomt for de største forurenserne - de som slipper ut mest CO2.

– Det vil være mest gunstig for kullkraft-produsenter fordi kullkraft har et veldig høyt utslipp av CO2. Produsentene vil derfor kunne få økt sin produksjon som følge av dette, sier Knut Einar Rosendahl, som forsker på energimarkedet og klimapolitikk.

Tjener på fornybar energi

Produksjonen av gasskraft, som Norge nå satser på, vil falle fordi denne produksjonen er renere - og derfor mindre lønnsom, sier forskeren.

Norge har i tillegg kanskje de beste forutsetningene i Europa for vindenergi, men en satsning på mer vindkraft vil ikke erstatte kullkraft andre steder.

Les også: - Vingler i vindkraftsaken

Studien fra SSB viser at det vil bli mer av alle typer energi, noe som vil føre til at CO2-kvoteprisen vil falle. Den mest forurensende energiproduksjonen, kullkraft, vil dermed tjene på subsidiene til ren vindkraft og annen fornybar energi, er konklusjonen i studien Knut Einar Rosendahl har gjort sammen med Cristoph Böhringer, professor ved universitetet i Oldenburg i Tyskland.

Les også: Klimakrisen blir verre

Klimaforskeren mener at norske myndigheter nå heller må satse på strengere mål i klimapolitikken.

– Da vil det automatisk bli lønnsomt å satse på vindkraft i Norge. Jeg tror det er bedre fremfor det å satse på store subsidier til produksjon av vindkraft, sier SSB-forskeren Rosendahl.

– Satse på alle virkemidler

Energirådgiveer Tone Knudsen

- En alarmerende konklusjon, sier energirådgiver i miljøstiftelsen Bellona, Tone Knudsen.

Foto: Jo Straube/Bellona

Energirådgiver i miljøstiftelsen Bellona, Tone Knudsen, er en forkjemper for mest mulig fornybar energiproduksjon. Hun mener at man fortsatt må ha subsidier for å få det til.

– Vi mener at klimaproblemet er veldig stort, og det haster å gjøre noe med det. Derfor er man nødt til å satse på alle virkemidler som man kan - og man må gjøre det samtidig.

Knudsen tror at europeiske myndigheter vil komme med flere og strengere klimavirkemidler slik at det ikke vil bli mer kullkraft i Europa.

– På sikt vil ikke dette føre til en økt satsning på kullkraft. Europeiske politikere forstår at man må satse på fornybar energi, sier energirådgiver i Bellona, Tone Knudsen.

Men er ikke det en alarmerende konklusjon som forskerne har kommet frem til?

– Gitt at man legger til grunn at deres forutsetninger er riktige, så er det en alarmerende konklusjon. Men vi mener det er nødvendig å satse på flere virkemidler. For eksempel kan man stille strengere krav til hvor mye enkeltpersoner og bedrifter kan slippe ut, sier Knudsen.