Slik straffer Kina Norge

Mandag skulle tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik ledet et møte i Kirkens Verdensråd.

Les også: Bondevik nektes visum til Kina
Les også: Kina og Island vil samarbeide om Arktis
Les også: – Friheten vil seire i Kina

Den oppgaven måtte han se langt etter. Bondevik fikk nemlig ikke visum til å besøke stormakten i øst.

Det er den siste i en rekke hendelser som viser hvor kjølig forholdet mellom Kina og Norge har blitt de siste to årene.

Det merker også norsk næringsliv.

– Forsuringen sprer seg i systemet

Henning Kristoffersen er seniorrådgiver i Det Norske Veritas og har skrevet boken «Det nye Kina». Han var i landet for bare to uker siden, sier at den politiske unntakstilstanden mellom de to landene har begynt å utvikle seg fra unntakstilstand til normaltilstand.

– Tallene vil nok vise at handelen mellom Norge og Kina går bra, men det kjølige forholdet mellom våre to lands myndigheter drypper nedover i systemet over tid. Da blir det å drive forretninger for norske bedrifter i Kina uforutsigbart, og det går utover langtidspossisjoneringen vår innen både næringsutvikling, forskning og utvikling over tid, sier Kristoffersen til NRK.

Han sier dette også gjør det vanskeligere for kinesiske bedrifter og investorer å jobbe mot Norge.

Det ble bekreftet den kinesiske næringslivstoppen Victor Gao under Skagen-fondenes nyttårskonferanse i januar i år.

(Saken fortsetter under bildet)

– Norge har mange næringer Kina ønsker å investere i som olje og energi, dypvannsteknologi, fiskeri og skog. Men mange potensielle prosjekter har stoppet opp på grunn av denne episoden, sa Gao til Dagens Næringsliv under konferansen.

Han sa også at Kina trenger flere tjenester fra norske selskaper.

– Norges største oljeselskap har ambisjoner om å gå inn i Kina. Norske og kinesiske selskaper kan samarbeide innen forskning og utvikling. Den kinesiske middelklassen kan kjøpe norsk fisk, på det området kan etterspørselen være enorm. Både norske og kinesiske myndigheter må tenke hardt og grundig på hvordan man kan løse denne floken, sa Gao.

Kristoffersen mener at om forholdet skal bedres, kreves det direkte initiativ fra norske myndigheter.

Straffes igjen og igjen

For kinesiske myndigheter har stadig lagt hindringer i veien for norske interesser i Kina etter fredsprisen..

• I månedsskiftet april og mai i år valgte statsminister Wen Jiabao å fly utenom Norge da han var på visitt til Norden og Nord-Europa. Ett av formålene med reisen var å diskutere Arktis.
• Bare dager tidligere, den 24. april, droppet både Norges Bank og Stortingets finanskomité en reise til Kina fordi de manglet offisielle representanter å snakke med.
• 27. mars skrev Aftenposten at eksporten av norsk laks falt fra mer enn 400 millioner kroner i 2010 til 142 millioner i 2011.
• I andre halvdel av mars ble 35 norske universitets- og høyskolerektorer nektet visum til Kina fordi «kinesiske universiteter hadde det for travelt til å møte dem».
• Forhandlingene om en frihandelsavtale mellom Norge og Kina har gått helt i stå etter fredsprisutdelingen.
• Fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen måtte avlyse et møte med kinesiske myndigheter oktober 2010 fordi kineserne ikke hadde tid til å møte henne i Bejing til tross for at dette var avtalt. Hun fikk vite om avlysningen kun timer før hun skulle sette seg på flyet fra Shanghai til den kinesiske hovedstaden.
• Forsvarssjefens besøk til Kina som var planlagt i november i 2010 ble utsatt etter ønske fra kinesisk side.
• Et bilateralt møte mellom daværende miljøvernminister Erik Solheim og en kinesisk minister i Mexico på slutten av 2010 ble avlyst.
• I mars 2011 informerte Sture Arntzen i Handel og Kontor at kinesiske myndigheter hadde gjort det klart overfor fagforeningen at ingen offisielle delegasjoner ville få reise på besøk fra Kina til Norge i 2011.

– Døren til Kina er låst

IOC-medlem Gerhard Heiberg er i Kina og har hatt samtaler med kinesiske myndigheter om forholdet mellom Norge og Kina. Han sier norske myndigheter nå må ta initiativ til å løse konflikten mellom de to landene.

– Vi har diskutert hvordan man skal prøve å komme sammen igjen og samarbeide for fremtiden. Det er to ting som må skje fra Norges side. Vi må ta et initiativ i saken, og vi må ha et budskap til det kinesiske folk om hva dette er og hvorfor, sier Heiberg til NRK.

Han sier det budskapet også må vise forståelse for Kinas reaksjon på tildelingen av fredsprisen. Det betyr ikke en unnskyldning fra norske myndigheters side.

– Jeg har forklart kinesiske myndigheter at det ikke er mulig å få en beklagelse på prisutdelingen på grunn av at Nobelkomiteen er et uavhengig organ, men at man ihvertfall viser en forståelse for reaksjonen. Det har ikke funnet sted, sier Heiberg.

Han frykter at en fortsatt isfront kan fortsette i uoverskuelig fremtid, og at dette vil gå utover norsk næringsliv i stadig økende grad.

– Kulturutveksling og politisk utveksling mellom disse to landene er helt dødt. Døren til Kina er ikke bare lukket, men den er låst i øyeblikket. Jeg ser ingen positive tegn dersom det ikke kommer noe initiativ fra Norge, sier Heiberg.

– Norske myndigheter må på banen

Kristoffersen er enig med Heiberg i at dersom situasjonen skal bedres, så ligger ballen ligger hos norske myndigheter.

– Norsk næringsliv i Kina forventer ikke en beklagelse av Nobelprisen, men det forventes mer aktivitet fra norske myndigheters side. Før prisutdelingen var norske politikere svært opptatt av Kina. Kina har ikke blitt mindre viktig etter prisen, men det er påtagelig hvor fraværende engejsementet fra norske politikere har vært, sier Kristoffersen.

Det har ikke lyktes NRK å få kommentar fra Utenriksdepartementet eller Næringsdepartementet i saken.