Ti av ofrene etter 22. juli kan få sine erstatningskrav vurdert under straffesaken mot Anders Behring Breivik.
Et utvalg oppnevnt blant bistandsadvokatene i saken ber nå om å få tatt inn sakene deres som rettesnorer for det store arbeidet med oppreisning etter terrorangrepene.
Les også:
– Vi mener ofrenes sak blir bedre ivaretatt ved å være en del av straffesaken, sier bistandsadvokat Christian Lundin.
I utgangspunktet er det sagt at alle erstatningssakene skal holdes unna straffesaken når den starter 16. april.
Både retten og Riksadvokaten har vært tydelige på at erstatningsspørsmålet bør holdes utenfor den store hovedforhandlingen for å gjøre rettssaken mindre omfangsrik.
Bistandsadvokatene mener likevel at Breivik-dommerne Wenche Arntzen og Arne Lyng vil ha et bedre grunnlag til å vurdere nivået på oppreisningene enn det Kontoret for voldsoffererstatning vil ha, og har derfor sendt et brev til Oslo tingrett.
Les brevet:
Rettesnorer for alle oppreisningskravene
De ti ofrene som bistandsadvokatene plukker ut til å bli en del av straffesaken, vil kunne fungere som representanter eller såkalte profilsaker for de opp mot 4000 berørte etter 22.juli.
Tanken er at de ti sakene senere kan brukes som retningsgivende for oppreisning i alle de andre sakene.
Bistandsadvokatene er nå i ferd med å dele ofrene inn i grupper og ser dermed for seg å føre saken til en fra hver gruppe som en del av hovedforhandlingen.
Gruppene er ennå ikke ferdig inndelt, men vil kunne se omtrent slik ut:
- Etterlatt etter Utøya
- Psykisk skadd fra Utøya
- Fysisk og psykisk skadd fra Utøya
- Frivillige hjelper rundt Utøya
- Etterlatt etter bomben i regjeringskvartalet
- Psykisk skadd fra regjeringskvartalet
- Psykisk og fysisk skadd fra regjeringskvartalet
- Psykisk skadde fra området rundt regjeringskvartalet
- Hjelpere i regjeringskvartalet
– Vi vil forsøke å ta utgangspunkt i de som likevel skal inn å vitne. Slik sett behøver det ikke bli mer enn to-tre dager ekstra med rettssak, mener Christian Lundin som selv bistår rundt 70 av ofrene etter 22. juli.
Les også:
Minst 100.000 kroner til mange
I desember varslet justiskomiteen på Stortinget at taket på voldsoffererstatning blir hevet fra 3,1 millioner til 4,7 millioner kroner.
Les mer:
Men både justispolitikerne og bistandsadvokater har gjort det klart at en ungdom som er blitt invalidisert etter 22. juli totalt vil kunne få en erstatning som sprenger også dette taket.
Christian Lundin mener selve oppreisningskravene vil kunne gå fra 100.000 kroner og oppover. I tidligere drapssaker har oppreisningen til etterlatte vært på opp mot 300.000 kroner.
Bistandsadvokaten tror ofrene etter 22. juli vil kunne få mer i oppreisning hvis saken behandles som en del av straffesaken enn dersom Kontoret for voldsoffererstatning behandler sakene.
– Dommerne i 22. juli-rettsaken vil uansett ha et mye bredere bilde av hendelsene og traumet som er påført den enkelte enn det forvaltningen har. Kontoret for voldsoffererstatning forholder seg til kun til dokumentene i saken, sier Lundin.
Ennå usikkert om erstatning i rettssaken
Tidligere har det kommet klare siganler om at erstatninger ikke skal være en del av hovedforhandlingen i tingretten.
Oslo tingrett opplyser i dag til NRK at de jobber med organiseringen av hovedforhandlingen.
– Vi jobber nå med rammene for den kommende rettsaken, men kan ikke si per nå hvorvidt oppreisningskravene vil bli en del av saken, sier informasjonsrådgiver Markus Iestra ved Oslo tingrett.
Riksadvokaten har tidligere vært tydelig på at han ønsker at erstatningssakene skal løftes ut av straffesaken.
Statsadvokat Inga Bejer Engh sier nå at de vil vurdere kravet fra bistandsadvokatene når de mottar deres brev.
– Vi er utgangspunktet instilt på å bruke det saken krever, men det vi til nå har forholdt oss til er en samlet ramme på ti uker, sier Engh til NRK.
Bistandsadvokatene antyder at det vil kreve to til tre ekstra rettsdager for å behandle de ti oppreisningskravene.