Øker erstatningen til voldsofre

Justiskomiteen har bestemt at en person skal kunne motta 4,75 millioner kroner i voldsoffererstatning. Komiteen har vært i tett og god kontakt med Justisdepartementet for å se på hvordan de skadelidte kan tas vare på på best mulig måte.

– Det gjelder 22. juli-ofrene, men også alle andre voldsofre. Et voldsoffer er et voldsoffer uansett, sier saksordfører Akhtar Chaudhry til nrk.no

Etter terrorangrepet 22. juli tok flere bistandsadvokater og representanter for den nasjonale støttegruppen kontakt med Justisdepartementet med krav om at taket på erstatningen må heves fordi mange av ofrene er så unge.

Justisdepartementet har gått gjennom gamle dommer for å vurdere om det er grunnlag for å heve taket.

Dagens maksutbetaling er på snaue 3,1 millioner kroner, noe som tilsvarer 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden. På Budsjettet for neste år hadde regjeringen satt av 185 millioner kroner til ofrene etter massakren på Utøya og bomben i Oslo 22. juli. 2011.

Nå foreslår komiteen å bevilge 25 millioner kroner til kontoret for voldsoffererstatning og fem millioner kroner til Statens sivilrettsforvaltning.

Enstemmig komité utvider ordningen

– Etter komiteens syn er det nødvendig etter 22. juli å gjøre noen endringer av reglene. Komiteen har kommet fram til at voldsoffererstatningens øvre grense skal heves fra 40G til 60G. Denne endringen vil gjelde fra 1. januar. Jeg vil understreke at denne endringen gjelder alle voldsofre, og ikke bare ofrene etter 22. juli, sier Akhtar Chaudhry.

– Rundt 4000 kan ha krav på erstatning og oppreisning. Det er viktig å sørge for at alle som krav på erstatning får muligheten til å leve et verdig og nøkternt lib.

– Hva kommer dette til å koste?

– Voldsofre har krav på erstatning. Da må man bare stille opp og legge pengene på bordet, sier Chaudhry.

– Alle i justiskomiteen er enige om dette, og forslaget er enstemmig. Vi vil følge med på dette, og se om dette fungerer slik det skal. Dermed kan vi se på om vi skal gå inn på endringer i dette i framtiden, sier Åse Michaelsen (Frp).

Ordningen skal også utvides til å gjelde personer som er blitt skadet når de har hjulpet ofre for en straffbar handling, hvis dette er en handling som krenker liv, helse eller frihet.

Komiteen foreslår at det skal vurderes å opprette en nasjonal kriminalitetsoffermyndighet som er basert på de 14 rådgivingskontorene som finnes i dag. Den håper det skal sikre en helhetlig offer- og pårørendeomsorg, heter det i forslaget.

Mulig utvidelse av foreldelsesfristen

Ikke alle som blir utsatt for vold er gamle nok til å forstå hva det er de har opplevd. Dette gjelder særlig små barn som kan ha problemer med å huske og å forstå hva det er som har skjedd. Justiskomiteen vil at reglene om foreldelse tar hensyn til dette.

Den mener det bør gjøres tydelig at det må være et krav til kunnskap om hva man har blitt utsatt for, slik at foreldelsesfristen ikke løper før offeret har fått noen mulighet til å søke om erstatning.

Håper å få ordningen raskt på plass

– Jeg er glad for at det er bred politisk enighet om dette forslaget. Mange har stilt spørsmålet om vi hadde en ordning som tok høyde for slik voldsomme handlinger som vi så den 22. juli. Jeg mener dagens forslag gir en balansert løsning, sier justisminister Grete Faremo.

Forslaget sendes ut på høring i dag og med en kort svarfrist, håper justsministeren at den nye ordningen vil være på plass over nyttår.

Målet er at endringene skal ha trådt i kraft før rettssaken etter 22. juli-terroren. Faremo bekrefter at de har sett at dagens tak på erstatning har vært for lavt.

– Voldsoffererstatningsordningen er laget for at man skal få erstatning for det tapet man har lidd. Med taket som har vært har vi sett enkelte tilfeller hvor full erstatning av alle tap ikke har vært mulig. Når vi hever taket til 60G mener vi at dette blir en ordning med trygghet for at tap skal kompenseres, sier Faremo til NRK.