Dataproblemene i Nav vil fortsette i flere år

I dag bruker de Nav-ansatte tid på åtte helt forskjellige dataprogrammer så godt som hver dag.

For å behandle én og samme sykmelding, trengs fire ulike dataprogrammer.

– Jeg trenger Infotrygd, hvor jeg ser utbetalingene og hva du faktisk har mottatt, Gosys, for å se hva vi har registrert inn, og hva vi har mottatt fra deg, Arena, som er oppfølingsverktøyet, og så har vi elektroniske sykmeldinger i Eforte, som vi kan hente ut, sier Nav-rådgiver Aase Kari Brennvall til NRK.

I går gjaldt halvparten av sakene hun jobbet med, sykemeldinger. Problemet er at de fire dataprogrammene hun da må bruke, ikke snakker sammen.

– Så hvis legen din for eksempel legger en beskjed til Nav elektronisk, må opplysningene skrives ut på papir, og så legges inn på datamaskinen i de andre programmene, slik at de er synlige der også, sier Brennvall.

– Minst 3-5 år

En slik ineffektiv saksbehandling i Nav vil fortsette i lang tid.

– Det er utfordringer det etter min vurdering, vil ta minst tre til fem år å kunne håndtere skikkelig, sier Hans Christian Holte, direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som er rådgivere for det offentliges IT-prosjekter.

Riksrevisjonen refset Nav-systemene denne uken, og riksrevisor Jørgen Kosmo konstaterte at datatrøbbelet får konsekvenser.

• Les også: Ny knusende rapport om NAV

– Det er mange som er fortvilte, og som gråter og sier at Nav har ødelagt livet deres. Dataproblemene får jo først og fremst konsekvenser for de enkeltmenneskene som ikke får rett pensjon til rett tid, sier Kosmo.

Store problemer i offentlige reformer

Men de offentlige dataproblemene begrenser seg ikke til Nav. Også de store offentlige reformene i politiet og helsevesenet preges av omfattende dataproblemer. Også her vil det ta flere år å ordne opp.

Riksrevisjonen har tidligere også kritisert politiets datasystemer.

Justisdepartementet skriver i forslaget til statsbudsjett for neste år at «politiets straffesakssystemer er utdatert». For i år er det satt av 180 millioner kroner til forbedring, men prosjektet er forsinket.

• Les også: Ny straffelov må trolig utsettes
• Les også: Krever forklaring fra Storberget

Ingen vet hvor mye det koster å ordne opp i de offentlige dataproblemene. Ifølge Difi-direktør Hans Christian Holte imidlertid sikkert at dagens bevilgninger ikke er nok. Han mener politikerne ikke har tatt IT-ansvar.

– Man lykkes ikke fullt ut med disse reformene hvis vi ikke får gode IT-løsninger på plass, understreker han.

Statsråden: Forsto det ikke tidlig nok

Regjeringens IT-minister Rigmor Aasrud er enig med Holte. Politikerne forsto ikke tidlig nok at IKT-problemer kan rasere store offentlige reformer.

– Vi har vært for dårlige til det, for jeg tror man har undervurdert betydningen av IKT i noen av de store reformene, sier Aasrud.