SV: – Nå må E-tjenesten la de 400 få se mappen sin

Avsløringene om at E-tjenesten har samlet sensitive opplysninger om over 400 nordmenn i et «fagarkiv», gjør at SV nå krever full åpenhet overfor dem som er rammet.

– Hvis man er registrert, eller det finnes opplysninger om deg hos de hemmelige tjenestene, da bør man får vite om det selv. Jeg mener at de 400 skal få vite om de er registrert, og hvilken type opplysninger som står om dem, sier SV-nestleder Bård Vegar Solhjell.

• LES OGSÅ: – Etterretningstjenesten har hemmelige mapper på 400 nordmenn
  
• LES OGSÅ: Her slår hysj-granskerne til mot E-tjenesten

Han forutsetter at forsvarets forsikringer om at alt er gjort etter boka stemmer, og mener derfor at det bør være uproblematisk å gi de registrerte personene fullt innsyn i lagrede opplysninger.

– Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være fullt mulig. En av tingene vi lærte fra Lundkommisjonen, var at mange ville se mappen sin. De ville vite om overvåkningen som var blitt gjort. Det samme gjelder denne registreringen her. Hvis det er fullt lovlig, så må det være greit at folk får vite at de er registrert, sier han.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kommenterer Solhjells utspill slik:

– Dette er ikke en overvåkningssak. Etterretningstjenesten driver ikke overvåkning av norske borgere i Norge. E-tjenestens kildearkiver er lovregulert. Jeg imøteser resultatet av kontrollutvalgets undersøkelser og forutsetter at Etterretningstjenesten driver sin virksomhet innenfor lov og instruks for tjenesten.

– Lovlig virksomhet

E-tjenesten har bekreftet at arkivet brukes til å lagre informasjon om sine kilder, og om personer som regnes som potensielle kilder.

Ifølge sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, har denne virksomheten foregått innenfor de rammene som er satt av Stortinget.

– Kildene må nødvendigvis sjekkes ut for å forvisse oss om at de er pålitelige, og for å kunne ivareta deres og vår sikkerhet på en god måte. Etterretningslovens paragraf 4 og etterretningsinstruksens paragraf 5 gir klare rammer for tjenestens virksomhet på dette området, har Grandhagen opplyst til NRK.

Vil vurdere nye kontrollfullmakter

Uavhengig av om EOS-utvalget finner brudd på reglene i forbindelse sin granskning av arkivet, mener SV at det er på høy tid å ta en grundig debatt om Etterretningstjenesten.

Blant annet ønsker partileder Audun Lysbakken en ny vurdering av om EOS-utvalget bør få videre fullmakter når de skal kontrollere E-tjenesten.

– Jeg blir bekymret når det kommer påstander av denne typen. Det skaper en usikkerhet vi ikke er tjent med. Jeg er opptatt av å få fastslått om Stortingets kontrollorgan har tilstrekkelig innsyn i hva E-tjenesten gjør, sier Lysbakken.

Lysbakken presiserer at han må avvente EOS-utvalgets rapport før han kan uttale seg mer kritisk om den aktuelle saken.

Ønsker ny Lund-kommisjon

Tidligere i dag gjentok Lysbakken budskapet om at han ønsker å sette ned en kommisjon for å kartlegge hvordan overvåkingen foregår, og hvordan den har utviklet seg over tid.

– Vi mener at det må opprettes en ny overvåkingskommisjon, som kan gjennomgå de begrensningene EOS-utvalget har, og eventuelt foreslå endringer, slik at vi har full kontroll med E-tjenesten, sier han.

– Hvorfor bør vi få en ny Lund-kommisjon?

– Denne saken er bare den siste av en lang rekke. Vi har avsløringene rundt Edward Snowden, vi har debatten rundt datalagringsdirektivet, vi vet at det er et stort potensial for at det vi gjør på nettet og i hverdagen vår blir registrert. Det trengs nå en generaldebatt om mulighetene for overvåkning i vår tid, og hvordan vi kan sikre personvernet, sier SV-lederen.

• LES OGSÅ: – Bør være innenfor det Etteretningstjenesten har tilgang til
• LES OGSÅ: Kritiserer NRK for å ha avslørt arkivet
• LES OGSÅ: E-sjefen: – Vi har ikke funnet noe ulovlig ennå