E-sjefen: – Vi har ikke funnet noe ulovlig ennå

Tirsdag ettermiddag kom en rekke medlemmer av Stortingets «vaktbikkje» for de hemmelige tjenestene, det såkalte EOS-utvalget, på uanmeldt besøk i et topphemmelig lokale som Etterretningstjenesten har leid i Oslo Havnelager.

I lokalene skal etterretningstjenesten ha oppbevart et arkiv med detaljerte personopplysninger om en rekke nordmenn.

Det første varselet om e-tjenestens hemmelige personarkiv ble etter det NRK og Dagbladet kjenner til gitt allerede på forsommeren i år til EOS-utvalget. Det er foreløpig uklart om e-tjenesten har blitt konfrontert med disse opplysningene før EOS-utvalget kom på uanmeldt besøk tirsdag ettermiddag.

Ifølge Grandhagen har i alle fall e-tjenesten rukket å gjøre interne undersøkelser om arkivet, som internt i e-tjenesten skal gå under navnet «fagarkivet».

I går ettermiddag kom e-sjefen med en skriftlig kommentar til NRK og Dagbladets opplysninger om personarkivet. I kommentaren skriver Grandhagen følgende:

«All virksomhet E-tjenesten driver retter seg mot mål i utlandet. Tjenesten er helt avhengig av personkilder i sin etterretningsinnsamling til støtte for norske myndigheter. En del av disse kildene er norske borgere som frivillig tar på seg den krevende oppgaven det er å gi informasjon om utenlandske forhold. Disse personene gjør en uvurderlig innsats for Norges sikkerhet.

Kildene må nødvendigvis sjekkes ut for å forvisse oss om at de er pålitelige, og for å kunne ivareta deres og vår sikkerhet på en god måte. Etterretningslovens paragraf 4 og etterretningsinstruksens paragraf 5 gir klare rammer for tjenestens virksomhet på dette området.

E-tjenestens egne undersøkelser av de påstandene som fremsettes tilsier så langt ikke at det skal ha forgått virksomhet utenfor lov og instruks. Tjenesten er imidlertid svært glad for at EOS-utvalget nå på eget initiativ undersøker saken, og ser frem til resultatet av disse undersøkelsene.

Utover dette vil e-tjenesten nå ikke kommentere saken ytterligere».

Norsk lov setter strenge rammer for hva e-tjenesten har lov til å registrere om norske borgere. I paragraf 5 i loven om etterretningstjenesten, som Grandhagen henviser til, heter det:

«Etterretningstjenesten skal ikke på norsk territorium overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer».

I e-tjenestens instruks gis det åpning for at e-tjenesten «kan gjennomføre tiltak for å verifisere sine kilders troverdighet». Spørsmålet om lovligheten av arkivet blir sentralt for EOS-utvalget.

Ønsker du å komme i kontakt med NRKs journalister? Send oss en e-post!
(vet du hva PGP er kan du finne nødvendig informasjon her)