– Bør være innenfor det Etteretningstjenesten har tilgang til

Helge Lurås, som selv har bakgrunn for Etteretningstjenesten, mener det som har kommet fram om overvåkning så langt bør være i tråd med det tjenesten har lov til.

Ståldør i Havnelageret

LUKKET DØR: En tilsynelatende anonym dør i Havnelageret i Oslo er fasaden til det som skal være et Etterretningstjenestens hemmelige arkiv.

Foto: Frank Karlsen / Dagbladet

Helge Lurås

LOVLIG: Helge Lurås er leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse. Han mener Etteretningstjenesten bør ha lov til å hente inn opplysninger om kilder.

Foto: NUPI

Torsdag kunne NRK og Dagbladet melde at Etteretningstjenesten skal ha opprettet og lagret mapper med sensitiv persondata om 400 nordmenn. Mappene ble oppbevart i hemmelige lokaler i Havnelageret i Oslo.

De 400 mappene i det som skal gå under navnet «Fagarkivet», skal ha blitt opprettet på nordmenn som bevisst eller ubevisst har gitt opplysninger til Etteretningstjenesten. Dette er altså personer som er ønsket som kilder.

Sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, sier til NRK at deres egne undersøkelser ikke tyder på at det har foregått virksomhet utenfor lov og instruks.

– Jeg kan ikke garantere at det ikke finne noen biter med sensitiv informasjon i dette arkivet, men da er det i så tilfelle som følge av feil som har blitt gjort, sier Grandhagen på en pressekonferanse torsdag ettermiddag.

– Bør være innenfor regelverket

Helge Lurås er leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse, og har blant annet bakgrunn fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Etteretningstjenesten.

Han er ikke overrasket over at Etteretningstjenesten kartlegger mulige kilder.

– Det er helt naturlig at det finnes et slikt arkiv. Jeg vet ikke om dette er innenfor lovverket, men ut ifra det vi vet til nå, mener jeg det bør gis anledning til hente inn slike opplysninger, hvis det ikke finnes allerede, sier Lurås til NRK.

Lurås presiserer at han ikke er jurist, og at uttaler seg med bakgrunn i sin egen kjennskap til Etteretningstjenesten, i tillegg til det han har fått vite om det hemmelig arkivet gjennom mediene.

– Ut ifra det jeg har fått opplyst, mener jeg dette er opplysninger det bør være akseptabelt å hente inn. Hvis ikke får vi en tannløs og lite effektiv Etteretningstjeneste, sier Lurås, før han legger til:

– Samtidig betyr ikke det at de skal ha noen blankofullmakt til gjøre hva de vil.

Nordmenn med spesielle kontakter

Arkivet i Havnelageret skal inneholde inngående personlige opplysninger om hundrevis av mennesker, som politikere, bedriftsledere, diplomater og byråkrater.

Lurås sier til til NRK at han tror det vil være mest interessant for Etteretningstjenesten å knytte til seg nordmenn med spesielle kontakter til utlandet, og viser i denne forbindelse til yrkesgruppene nevnt over.

– Dette er på mange måter det samme E-tjenesten gjør når de sikkerhetsklarerer folk på et høyt nivå. Det handler om å identifisere alternative lojaliteter.

I flere av mappene skal det også ligge informasjon om barna av de registrerte personene, i tillegg til sykdomshistorikk og annen personlig informasjon.

Dette er ikke unaturlig, mener Lurås.

– Barn og sykdomshistorikk er relevant av flere årsaker. Dette gir indikasjoner på hvor utsatt en kilde er for sykdom, mental sårbarhet eller utpressing.

Han reagerer heller ikke spesielt på opplysninger om ektefeller skal inngå i opplysningene.

– Forbindelsene til ektefeller kan være relevant for å kartlegge eventuelle forbindelser til utenlandske etterretningstjenester.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Eldbjørg Løwer

MÅLRETTET: Utvalgsleder Eldbjørg Løwer (til høyre) sto i spissen for aksjonen mot Etterretningstjenestens hemmelige lokaler i Havnelageret midt i Oslo.

Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet

Riktig med undersøkelse

Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget, har også fattet interesse for arkivet. Med bakgrunn i flere tips, gjennomførte de tirsdag en uanmeldt inspeksjon inne på Havnelageret.

– Uansett hva denne saken skulle ende opp med, mener jeg det er på sin plass at EOS-utvalget ser om dette er innenfor rammene. Hvis de ikke har gjort det før, er det noen som ikke har gjort jobben sin, sier Lurås.

Han understreker samtidig at en inspeksjon i seg selv ikke er nok til å fastslå at det har foregått noe kritikkverdig.

– Det er på tide at de undersøker dette, og det kan også ha blitt gjort for å komme eventuell kritikk i mediene i forkjøpet. Samtidig er det ikke slik at utvalget bare undersøker saker der man vet at det har blitt gjort feil, sier Lurås.

– Virker det som personvernet har blitt ivaretatt i denne saken?

– Nei, det er jo et vurderingsspørsmål. Det er veldig viktig at hjemlene på dette er klare, og at det er klarhet fra politisk ledelse om hvor langt man kan gå, sier Lurås.

Han legger samtidig til at det kan være vanskelig å slå fast om dette lovverket er klart nok, da deler av det er unntatt offentlighet.

– Ikke et terrormål

«Fagarkivet» har vært lokalisert i Havnelageret i Oslo sentrum, et bygg som blant annet huser mediebedriftene Dagbladet og NRK. Lurås mener den geografiske lokaliseringen av det hemmelige arkivet, i Oslo sentrum, ikke er problematisk.

Det er tidligere kjent at deler av Etteretningstjenesten er lokalisert på Lutvann i Oslo.

– Hvis man går inn og ut lokalene på Lutvann, er det lett å bli identifisert som en del av Etteretningstjenesten. Dette har vært et inkognito-sted, der man har kunnet gå inn og ut uten å bli knyttet til E-tjenesten.

På en pressekonferanse torsdag sier generalløytnant Grandhagen at han synes det er beklagelig at arkivets lokalitet har blitt avslørt. Lurås sier at avsløringen kan innebære at arkivet må flyttes.

– Ja, det kan være den praktiske siden av dette. Samtidig er det viktig å understreke at eventuelle utenlandske krefter ville vært mer interessert å lese det som står i dette arkivet, enn å ødelegge det. Det er ikke et terrormål, sier Lurås.

Til tross for at han foreløpig ikke har grunnlag for å si at Etteretningstjenesten har gjort noe kritikkverdig, mener den tidligere NUPI-forskeren at det er naturlig at avsløringene får oppmerksomhet.

– Jeg forstår at det blir en mediesak, men jeg er ikke sikker på at konklusjonen ender opp med noen voldsom fordømmelse.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger