Tre kvinner deler fredsprisen

Det kunngjorde Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland i formiddag.

De tre kvinnene får prisen for «deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid».

• Her er nobelkomiteens begrunnelse

(Artikkelen fortsetter under videoen)

«Jernkvinnen»

Ellen Johnson-Sirleaf er en av Afrikas mest respekterte statsledere og har skapt fred og fremgang i landet som var herjet av en av Afrikas mest brutale borgerkriger.

Da hun i november i 2005 vant presidentvalget i Liberia, ble hun Afrikas første folkevalgte kvinnelige president.

Tilnavnet «Jernkvinnen» har den 72 år gamle kvinnen fått på grunn av jernviljen hun har vist gjennom flere tiårs politisk arbeid, der hun både har havnet i regjeringen som finansminister og i fengsel på grunn av opposisjon mot regjeringen.

Ellen Johnson-Sirleaf er utdannet økonom på Harvard-universitetet i USA.

Hun representerer det liberiske Enhetspartiet og var visefinansminister fra 1972 til 1973 og finansminister fra 1979 til 1980. Hennes opposisjon mot regimet til Samuel Doe etter militærkuppet i 1980 førte til at hun dro i eksil i november samme år.

I 1985 kom hun tilbake til Liberia for å stille som visepresidentkandidat for forløperen til det som nå er kjent som Enhetspartiet, men havnet i husarrest og ble etter hvert dømt til ti års fengsel for å ha fornærmet flere høytstående medlemmer i Doe-regimet. I 1986 dro hun igjen i eksil.

Sirleaf støttet i begynnelsen Charles Taylor i opprøret mot Doe-regimet i 1989, men trakk senere støtten.

President

I 1997 dro hun igjen tilbake til landet for å stille som presidentkandidat mot nettopp Charles Taylor, men tapte klart i et omstridt valg og forlot på nytt Liberia inntil hun kom tilbake og vant valget i 2005.

Ellen Johnson-Sirleaf stiller på nytt som presidentkandidat i det kommende valget i Liberia, som skal avholdes førstkommende tirsdag.

Bidro til Taylors fall

Fredsaktivist Leymah Roberta Gbowee organiserte fredsbevegelsen som bidro til president Charles Taylors fall og avslutningen på den brutale borgerkrigen – før Johnson-Sirleaf kom til makten.

I 2002 var Gbowee sosialarbeider og organiserte fredsbevegelsen «Liberias kvinners fellesaksjon for fred». Den inkluderte kristne og muslimske kvinner, som ba for fred sammen i en ikkevoldelig protestaksjon i Liberias hovedstad.

Under Leymah Gbowees ledelse klarte kvinnene å tvinge frem møte med Charles Taylor der han lovet at han skulle delta på fredssamtaler.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Pressefrihet og demonstrasjoner

Menneskerettsaktivisten og journalisten Tawakkol Karman (32) er grunnlegger og styreleder i organisasjonen «Kvinnelige journalister uten lenker».

Målet har vært å fremme ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.

Hun har blant annet jobbet for pressefrihet i hjemlandet Jemen, og har også spilt en viktig rolle i opprøret mot Jemens president Ali Abdullah Saleh.

Karman sto sentralt i demonstrasjonene ved universitetet i Sanaa i vinter. Hun ble arrestert under demonstrasjonene og mottok i ettertid også flere drapstrusler.

– Vi ba det jemenittiske folk om å starte en revolusjon mot sine korrupte ledere, sa Karman til CNN i januar i år.

– Stor glede i Jemen

Karman sier i sin første kommentar som fredsprisvinner at det er store glede i Jemen over fredspristildelingen.

– Alle jemenitter gleder seg over fredsprisen. Dette er en seier for demonstrantene, sier hun.

– En utrolig sterk ung kvinne

Thorbjørn Jagland sier at det ikke har vært noen klare ledere i den arabiske revolusjonen, men peker på Karman som en person som i lang tid har stått frem som en av de fremste i kampen.

– Tawakkol Karman er en utrolig sterk ung kvinne med tre barn, som lenge før revolusjonen sto opp og kjempet for kvinners rettigheter, sa Jagland.

– Hun har ikke bare blogget, men jobbet lenge før bloggingen startet og TV-kameraene ble rettet den veien. Det har vært viktig for Nobelkomiteen å tenke langsiktig.

• Les også: Stoltenberg: En viktig og verdig fredspris

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Uten kvinner kan vi ikke oppnå fullt demokrati

Før dagens tildeling var det tolv kvinner som hadde fått Nobels fredspris gjennom historien.

Se den grafiske oversikten over alle fredsprisvinnerne gjennom tidene

Da Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland kunngjorde tildelingen av årets fredspris i år, sa han at han er veldig glad for at det er tre kvinnelige vinnere – «selv om vi ikke har noen kjønnskvotering», la han til.

– Kvinner i dag lider mest i konflikter og kriger, blant annet gjennom voldtekt. Uten å få kvinner med i fredsprosessen, kan man ikke oppnå fullt demokrati, sa Jagland.

– Dette er et veldig klart signal om at så lenge den undertrykkelse av kvinner i blant annet de arabiske land fortsetter, vil man ikke oppnå fullt demokrati.

Jagland tror tildelingen vil bli godt mottatt.

– Jeg tror denne prisen blir anerkjent i hele verden fordi vi løfter frem et så viktig tema.