Hopp til innhold

– Hvordan vil dere overbevise det norske folk om å bli med i EU?

En utenlandsk journalist lurte på hvordan EU-lederne skulle klare å overbevise nei-landet Norge om å bli med i unionen.

En journalist lurte på hvordan EU-toppene så på å motta en så viktig pris fra et land som to ganger har sagt nei til å være med.

EU-troikaen forklarte hvordan det er å få Nobels fredspris i nei-landet Norge.

Journalisten hadde snakket med nordmenn i Oslo og fanget opp den store EU-skepsisen.

– Hvordan vil dere overbevise norske myndigheter og det norske folk til å bli med i EU?, lurte journalisten da EU-troikaen møtte verdenspressen på Nobelinstituttet i Oslo i dag i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris til EU i morgen.

Spørsmålet vakte latter i salen, og EU-troikaen, med EU-president Herman Van Rompuy, kommisjonspresident José Manuel Barroso og parlamentspresident Martin Schulz, nølte litt med å svare før Schulz tok ordet.

– Er en enorm frykt her i landet

Martin Schulz og Thorbjørn Jagland

Martin Schulz påpekte at nordmenn ikke trenger å frykte for å miste sin nasjonale identitet.

Foto: SUZANNE PLUNKETT / Reuters

– Dette er ikke en unik norsk situasjon. Jeg har også kritiske spørsmål til EU, for alt er ikke perfekt, sa Schulz.

– Men hvordan vi skal overbevise nordmenn? Det er en enorm frykt her i landet om at EU skal erstatte den nasjonale identiteten. Det er absolutt ikke riktig. Det er ikke noe galt med å ha en norsk identitet - tvert imot. Våre tradisjoner, våre språk, vår litteratur og kunst er en enorm arv som vi må bevare og beskytte, sa han og la til at det viktige er å stå sterke sammen.

Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland følte et behov for å presisere at Nobels fredspris gis av Nobelkomiteen uavhengig av norske myndigheter, og at tildelingen ikke er ment som et innlegg i den norske EU-debatten.

Kina reagerte som kjent svært kraftig da fredsprisen i 2010 gikk til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo og krevde en beklagelse fra norske myndigheter.

Barroso: – Norge er mer integrert enn flere EU-land

Kommisjonspresident José Manuel Barroso pekte på at Norge på mange måter er integrert i EU allerede.

– For oss er Norge en del av den europeiske familien. Vi har stor respekt for dette landet, som har gjort mye i arbeidet for fred. Norge er i stor grad integrert i EU allerede gjennom markedet, sa Barroso.

– Faktisk har kommisjonen gjort en sammenligning over implementeringene av EU-direktiver i ulike land. Norge var nummer en! Norge er på mange måter mer integrert i EU enn flere av de nåværende medlemslandene. Det norske folk har besluttet å ikke være medlem av EU. Det respekterer vi fullt, men det betyr ikke at vi ikke er en del av den samme familien.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

José Manuel Barroso

José Manuel Barroso, Herman Van Rompuy og Martin Schulz signerte etter pressekonferansen gjesteboken ved Nobelinstituttet.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

– Fredsprisen er en advarsel til EU

Da EU-troikaen møtte pressen var det ikke bare lovord og tid for å hvile på laubærene.

De uttrykte stor takknemlighet over å være her for å motta Nobels fredspris, men parlamentspresident Martin Schulz mener imidlertid prisen også er en påminnelse om at EU ikke må glemme de grunnleggende verdiene unionen er basert på.

– EU er et fascinerende prosjekt som binder stater og nasjoner sammen i felles institusjoner. Jeg er veldig takknemlig og priviligert over å få være her, sa Schulz på en pressekonferanse i Nobelinstituttet i dag.

– Jeg forstår også prisen slik at vi har fått en advarsel, la han til og siterte Nobelprisvinner i litteratur, tyske Thomas Mann.

– Mann beskrev familien med tre generasjoner: først grunnleggerne, så de som administrerte og til slutt de som gamblet med arven. Jeg vil ikke tilhøre den siste generasjonen. Jeg ser på dette som en advarsel om at vi ikke skal gamble med arven fra EU grunnleggere.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Parlamentspresident Martin Schulz mener EU nå må gå tilbake til røttene og holde seg til hva grunnleggerne mente

Martin Schulz, president i Europaparlemantet, mener tildelingen av Nobels fredspris til EU er en advarsel om at unionen ikke må spille bort grunnlaget for EU.

Da Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland i oktober kunngjorde at årets Nobels fredspris tildeles EU, begrunnet Jagland det med at EU har bidratt til å få Europa fra krigens kontinent til et fredens kontinent.

– Siden 1945 er behovet for et nytt Europa demonstrert. Europeiske land har vært gjennom flere kriger. Nå er krig utenkelig. Det viser at det går an å bygge broer, og at to fiender kan bli allierte, sa Jagland.

«Tusen takk!»

Dette understreket også EU-president Herman Van Rompuy.

– Vi er kommet til Oslo for å feire en stor bragd, som har endret et krigskontinent til et fredens kontinent. Rivaliserende land bestemte seg for å bli partner i stedet for fiender. I dag er vi en sterk union med 27 medlemmer. Det er et bevis på kraften av politisk vilje, sa Van Rompuy.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

EU-president Herman van Rompuy takket Norge og sa EUs pris er en feiring av en enorm bragd.

Herman Van Rompuy: – Vi feirer en enorm bragd.

Da det ble klart at EU får Nobels fredspris for 2012, satte unionen i gang en konkurranse blant unge europeere mellom 8 og 24 år. De ble bedt om å ta stilling til spørsmålet fred, Europa, fremtid: Hva betyr fred i Europa for deg? De fire vinnerne av konkurransen er med til Oslo og skal være til stede under utdelingsseremonien.

Van Rompuy benyttet anledningen til å sitere 23-årige Larkin Zahra fra Malta, en av vinnerne.

– 23-åringen fra Malta skrev: «Mine besteforeldre ville svart at det var en drøm, mens mine foreldre ville svart en prosess. Jeg ville svart at det er min hverdags realitet.», sa Van Rompuy.

– Vi vil at Europa igjen skal bli et symbol for håp. Tusen takk, sa EU-presidenten på norsk.

Da EU-troikaen skulle signere gjesteboken i Nobelinstituttet, benyttet de tre anledningen til å overrekke en gave til Nobelkomiteen: Med seg hadde de et gammelt kart over Europa anno 1855.

Etter at de tre EU-lederne hadde signert protokollen ønsket de å gi Nobel instituttet en gave.

EU-lederne ga Nobelinstituttet et Europa-kart fra 1855.