Hopp til innhold

Müller fascinerer med sært språk

"Mennesket er en stor fasan i verden" er den første boken av nobelprisvinner Herta Müller som ble utgitt på norsk, for tjue år siden. Kritikerne Marta Norheim og Kaja Mollerin er fascinert av det poetiske språket. Oversetter Sverre Dahl mener derimot det kan bli litt for mange rare ord, noe som kjennetegner Müllers forfatterskap.

Herta Müller

Mange ble overrasket da Herta Müller vant Nobelprisen i litteratur for 2009, ikke minst henne selv.

Foto: Philipp Guelland / Scanpix/AFP

Skrev mens hun ventet på utreise

HØR: Bok i P2-klassikeren om Herta Müller

"Mennesket er en stor fasan i verden" er en roman som består av en samling av korte prosatekster.

Müller skrev boken samtidig som hun og familien ventet på å få papirene for å kunne reise ut av Romania, der hun er født og oppvokst under strengt diktatur.

I boken møter vi en tysk bondefamilie i Romania som forsøker å skaffe seg pass, så de kan forlate landet. Hovedpersonen, mølleren Windixch, teller dager og år, og leverer mel til makthaverne for å få gjennom søknaden. Dette viser seg å være svært vanskelig. Representanter fra myndighetene krever nemlig både store bestikkelser og seksuelle tjenester.

I ettermiddag mottok Herta Müller litteraturprisen i Stockholm. Se video:

Video nsps_upload_2009_12_10_18_21_3_1134.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Følsomt om det fæle

Litteraturkritiker Kaja Mollerin synes det er underlig at Müller kan skrive om fæle ting, og at det likevel blir så vakkert.

- Hun har en stor følsomhet i måten hun skriver på. Denne sensitiviteten gjør at det hun skriver er vakkert, selv om det handler om grusomme ting, sier Kaja Mollerin.

Herta Müller holdt sitt nobelforedrag i Svenska Akademien i Stockholm mandag 7. desember:

Underlig språk


Her til lands er vi veldig godt vant med realisme i litteraturen, og vi har nok lavere toleranse for andre stiler, mener litteraturkritiker Marta Norheim.

- Språket er veldig poetisk og har en rå saklighet, noe som er en ganske sjelden kombinasjon. Man må på en måte nullstille seg for å lese dette, for hun skriver ikke realistisk, men poetisk, bygd på tradisjonelle måter å si ting på i hjemlandet Romania, sier Norheim.

Jeg ble noe overrasket da hun vant litteraturprisen, men er selvsagt glad for det. Hun har et helt originalt og spesielt språk, sier oversetter av tysk litteratur, Sverre Dahl.

For mye poetisering?

Herta Müller på bokmesse i Frankfurt

Herta Müller snakker til publikum under bokmessen i Frankfurt i oktober 09.

Foto: Thomas Lohnes / Scanpix/AFP

Norheim mener Müller skriver veldig spesielt.

- Språket hennes er svært bilderikt, og hun underliggjør ting, slik at det både er rå realisme og samtidig noe drømmeaktig over språket i boken, sier litteraturkritiker Marta Norheim.

Sverre Dahl mener at dette ikke bare er av det gode.

- Dette er et av hennes særtegn, det er ord som er nye. Faren er at det blir litt for mange rare ord og for mye poetisering, mener Sverre Dahl som har oversatt boken til norsk.

Kan bli viktig klassiker

Selv om Müller skriver på en annen måte enn de norske realistene, som for eksempel Roy Jacobsen og Vigdis Hjorth, tror Marta Norheim at denne boken kan bli en viktig klassiker i tiden framover.

- Herta Müller har en helt spesiell erfaringsbakgrunn. Jeg skulle ønske denne boken ble stående som en klassiker, på grunn av forfatterens historiske og geografiske plassering i et mellomeuropeisk land, sier Marta Norheim.

Det er gitt ut i alt tre av Müllers bøker på norsk. Norheim mener "Mennesket er en stor fasan i verden" er en fin bok å starte med hvis man ikke har lest noe av nobelprisvinneren tidligere.

- Det er lurt å begynne med denne boken, selv om de andre bøkene hennes ikke henger direkte sammen, sier Norheim.

Hva diktatur gjør med oss

Romanen er typisk for Herta Müllers forfatterskap, der det sentrale temaet er hva diktatur gjør med mennesker. Handlingen er tett knyttet opp til hennes eget liv.

Ikke alle overlever under et diktatur, minnet Müller om under pressekonferansen, etter at hun hadde blitt utropt til vinner av Nobels litteraturpris. Hun har selv mistet venner.

– Det er temaet i alle mine bøker, jeg tror litteraturen går alltid dit hvor en persons sår er. Man har ikke valgt temaet, det er støtet i en. Det er ikke forbi i hodet, selv om tiden er gått videre. Det merker man i andre sammenhenger, sier Müller.

Noe av det som førte til at hun fikk Nobelprisen i litteratur for 2009 er språket i bøkene hennes.

"..som med poesiens fortätning och prosans saklighet tecknar hemlöshetens landskap.

Utdrag fra Svenska akademins begrunnelse

- Müller har flere kvaliteter som kvalifiserte henne for Nobelprisen. Det at hun er fra en tysk minoritet i Romania gjør henne svært interessant. Området hun kommer fra er svært konfliktfullt, med mange minoriteter, sier Sverre Dahl.

Herta Müller holdt hovedforedraget på Norsk Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2007. Det handler om å være fremmed i et nytt land.

Kulturstrøm

  • Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» av medisinske årsaker

    Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» før lørdagens konkurranse.

    Det er vonde tær som gjør utslaget, melder TV 2. Nærmere bestemt en stor betennelse i to tær som har vart i to år.

    – Jeg trosset legen i to uker, gikk på parketten med sterke smertestillende, bedøvelsessprøyter og kortison. Det har vært en lege som har sagt at jeg ikke skal danse, men jeg trosset ham i to uker. Nå sa han: «Nok er nok, nå går det ikke lenger. Det er uforsvarlig at du fortsetter», sier Bakke.

    Han er «skikkelig lei seg» over å måtte trekke seg fra «Skal vi danse», som han drømte om å være med på i ti år.

  •  Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner

    Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner frå 2025, til 27 milliardar kroner.

    Kulturminister Lubna Jaffery meiner det er viktig med meir kunst og kultur i ein utrygg tid, der ein i mange andre land ser autoritære krefter på frammarsj.

    – Vi meiner det er viktigare enn nokon gong å legge til rette for eit ope ordskifte, kunstnarisk friheit, frivilligheit og inkluderande fellesskap både i kulturen og idretten, seier kultur- og likestillingsministeren.

    Dans, musikk- og scenekunstinstitusjonar, museum, frivilligheit, ytringsfridom og utvikling av KI er nokre av felta regjeringa har valt å prioritere.

    Lubna Jaffery med langt svart hår
    Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
  • Tre store motehus blir bøtelagt av EU-kommisjonen

    Motehusa Gucci, Chloé og Loewe blir bøtelagt med over 157 millionar euro for å ha gjennomført prising som er i strid med EU sitt reglement, kjem fram i ei pressemelding frå EU-kommisjonen.

    Motehusa skal ha fastsett vidaresalsprisar i strid med EU sine konkurransereglar.

    Motehusa skal ha avgrensa moglegheita for uavhengige tredjepartsforhandlarar til å sette eigne prisar for produkt designa og selt under merkevarene.