Hopp til innhold

Herta Müller rømte fra diktaturet

Årets Nobels litteraturprisvinner Herta Müller dissekerer diktatur, vold og redsel med knivskarp stil.

Herta Müller
Foto: Michael Gottschalk / Scanpix/AFP

Herta Müller debuterte som forfatter i 1982, med «Niederungen», som ble sensurert i hjemlandet Romania. Bokens tittel betyr lavtliggende land, eller henspiller i overført betydning til lav moral.

Både i «Niederungen», og «Drückender Tango» som kom to år senere, skrev Müller om korrupsjon og undertrykking i den tysktalende byen Nitzkydorf, hvor hun selv ble født.

Minoritet

Müller ble i 1953 født inn i en familie som tilhører den tyske minoriteten i Romania. Hennes mor ble etter andre verdenskrig sendt til en arbeidsleir i Sovjetunionen. Temaet behandler hun i sin siste bok «Atemschlaukel», hvor hun skriver om en 17-åring som blir sendt til Sovjetunionen for å gjøre tvangsarbeid. Boken er likevel ikke basert på hennes mors fortelling, men derimot en bearbeiding av erfaringene til nå avdøde rumensk-tyske dikteren Oskar Pastior.

Müller som på 1970-tallet skal ha nektet å samarbeide med det hemmelige politiet i hjemlandet, skal ifølge den tyske avisen Süddeutsche Zeitung , ha blitt nektet å få sine bøker publisert i Romania på grunn av regimekritikk. Likevel skal verkene hennes, ifølge BBC , ha blitt smuglet ut av landet, og debutboken kom ut i Vest-Europa allerede i 1984.

Herta Müller selv emigrerte til Tyskland i 1987 sammen med sin daværende ektemann, forfatteren Richard Wagner.

Hver reise til Romania er for meg også en reise i en annen tid, hvor jeg fra mitt eget liv aldri visste, hva som var tilfeldig og hva som var iscenesatt.

Herta Müller / Die Zeit

Diktatur

Herta Müller omtales i dag i tyske medier som en krønikerforfatter som skriver om hverdagslivet under et diktatur. Forfatterskapet vitner om smertefulle minner fra en dyster fortid, fra den gangen Romania ble styrt diktatoren Ceausescu. Han ble, sammen med kona, skutt 25. desember 1989, etter en summarisk «rettssak».

I «Reisende auf einem Bein» fra 1989 skriver hun om å være fremmed på et nytt hjemsted, hverdagen i et totalitært system var temaet i romanen «Der Fuchs war damals schon der Jäger» (1992), og «Herztier» (1994) beskriver hun livet til opposisjonelle i Romania.

Forfatteren er i dag oversatt til over 20 språk og bor i Berlin.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober