For mens vokalist og låtskriver Per Kristian Trollvik er kjent fra progpopbandet 22 og Paulo Velasquez også spiller trommer i hardcorebandet Turdus Musicus, kommer Øivind A. Sjøvold fra elektronikamiljøet – der han er DJ, produsent og har sitt høyst kredible prosjekt Kohib.
Men musikken de lager sammen ble så fengende og skamløs, at de fikk platekontrakt etter sin første konsert – som var på Insomnia i 2009 – før det resulterende debutalbumet «Triplets» gikk rett inn på VG-listen i juni.
– Grunnverdien vår er at alt er gøy, vi hater ingenting, sier Per Kristian:
– Mange forguder tristesse. Men selv om man kan ha en kjip kveld kan man si det på en artig måte. Dette bandet er blitt min lykkepille.
- Les også: Gjesteliste: Kvelertak
Nattemoro på alvor
Trioen er fra Tromsø, men frøet til F.A.C.E. ble sådd i hovedstaden. Der bor Paulo, som fikk besøk av Per Kristian – og som sammen «drakk seg kanakas», som sistnevnte uttrykker det, en kveld.
Tilbake hos Paulo satte de seg til med kassegitar nattestid og spilte inn noen låter med tulletekster – og ikke nok med det; de la dem ut på nettet også. Ikke hvor som helst heller, men på «Urørt».
– Vi ble både anbefalt og radiospilt, ler Per Kristian, mens han rister lett på hodet over fyllemoroa som fikk konsekvenser.
Paulo røper at de allerede nevnte natt fant på både bandnavnet – og dessuten sjangeren, som de kalte for «audio Prozac». Men det var da Øivind kom med at det ble orden på sakene. For ikke å si musikken.
– Vi var som en unge med en ball som vi kastet i alle retninger, uten å vite hva vi skulle gjøre med den. Med Øivind kom strukturen, sier Paulo.
Trioen benket seg i Øivinds lille studio i Tromsø – angivelig en bod på seks kvadratmeter – og satte i gang. De beskriver det som et musikalsk overskuddsprosjekt. Per Kristian kan ifølge Paulo «lage popperler på løpende bånd», men sier selv han har musikalsk ADHD og går uhyre raskt lei når Øivind «prøver seg med lange elektronikastrekker».
- Les også: – Bachs musikk er catchy
Ingen fordommer
Den umake kombinasjonen er også mye av hemmeligheten til trioens musikk. For Per Kristian og Paulo tok med seg mye av rockeoppbyggingen i låtene med seg, ble instrumenteringen helt annerledes da de fikk selskap av Øivind.
– Det er så utrolig artig at vi ikke holder oss til en eneste mal. Vi har ingen føringer, alt er lov. Vi nerder på hvert vårt sted i en låt, sier sistnevnte.
– Vi tok ikke med oss en eneste fordom inn i dette fellesskapet, og lar ting skje, sier Paulo, før Per Kristian fastslår:
– Vi er skamløse, og det er derfor vi treffer så bredt. Metalhoder hører på oss, men det gjør også Melodi Grand Prix-fans som liker powerballadene våre, sier Per Kristian, som snakker suverent mest og ikke har noe i mot å bevege seg heller.
– Scenen er det eneste stedet jeg med god samvittighet kan danse til min egen musikk! ler han.
- Les også: – Han fant vi i fengsel
Mer til høsten
– Livebakgrunnen som Per Kristian og jeg har med oss fra før gjør F.A.C.E. til et solid liveband, sier Paulo. I disse dystre platesalgstider er konserter blitt et bands viktigste levebrød, og om det, sier Per Kristian nærmest begeistret:
– Jeg synes det er kult! For da må du levere live. Spillegleden er viktigere enn noensinne.
Det eneste hodebryet er hvordan F.A.C.E. live skal gjenskape platens tittellåt «Triplet», der sambygdingen Aggie «Frost» Peterson er gjestevokalist.
Debutalbumet ble sluppet så sent at de ikke rakk å få på plass mye av festivalsommeren, annet enn å gjøre Døgnvill på hjemmebane – og å varme opp for Stings datter i I Love Coco denne uken på Rockefeller i Oslo. Men det akter F.A.C.E. å ta igjen til høsten.
– Da slipper vi en EP for å holde trykket oppe og legger opp til mye live, lover de tre.
- Les også: Klubbrock på lavkarbodiett