Hopp til innhold

- En frihetsberøvelse å være tvangsinnlagt

– Hvis du er stresset eller sliter litt, blir du stemplet som schizofren, sier Runar Andersen fra Sarpsborg. Han har vært tvangsinnlagt fem ganger. Nå vil helsedirektoratet redusere bruk av tvang i psykiatrien.

Runar Andersen

Runar Andersen fra Sarpsborg er oppgitt over psykiatrien i det norske helsevesenet. Han mener at det bør være mer fokus på frivillighet og at politiet bør bruke mindre makt ved tvangsinnleggelser.

Foto: Rebecca Trondsen

46-åringen ble utskrevet fra sitt femte tvangsopphold 6. februar i år. Han hadde da vært tvangsinnlagt sammenhengende i nesten et år.

Ble hentet av fem politimenn

Saksdokumenter

I boden sin har Runar Andersen flere bunker med permer som inneholder saksdokumenter fra ulike innleggelser opp igjennom årene.

Foto: Rebecca Trondsen

Ved forrige tvangsinnleggelse forteller han at han ble hentet av fem uniformerte politimenn, der tre av dem skal ha kastet seg over ham og lagt ham i bakken.

– Det synes jeg var unødvendig. Jeg synes man kan forsøke å prate før man bruker makt. Det har noe med verdigheten til et menneske å gjøre, sier han.

Legene har gitt ham diagnosen schizofren, en diagnose han ikke er enig i.

– Bare fordi du er litt stresset eller sliter litt er du plutselig schizofren. Det synes jeg er feil, sier 46-åringen.

– Jeg følte meg tråkket på

Det var legen hans som bestemte at han skulle tvangsinnlegges etter å ha mottatt en bekymringsmelding fra en sosialarbeider.

Etter at det ble bestemt at han skulle legges inn på psykiatrisk avdeling på Veum, klaget han til kontrollkommisjonen. Han har også vært i retten to ganger i forsøk på å få opphevet vedtaket om tvangsinnleggelse.

– Jeg fikk ingen gjennomslag i retten. De valgte å høre på psykiaterne som mente at jeg utgjorde en fare for samfunnet og at jeg derfor måtte tvangsinnlegges, sier Andersen.

Videre forteller Andersen at han ikke ble varslet om at han skulle innlegges og at han ikke visste noen ting før han ble hentet av fem politimenn.

– Det var ingen som snakket med meg, de bare bestemte det uten å spørre hva jeg ville. Det er en helt feil måte å gjør det på, sier han.

– Jeg følte meg tråkket på.

– Integritetskrenkende og traumatisk

Arne Johannesen

Avdelingsleder for psykisk helsevern og rus, Arne Johannesen, ønsker å få ned bruken av tvang i psykiatrien.

Foto: Helsedirektoratet

Helsedirektoratet skal nå dele ut syv millioner kroner for å redusere bruk av tvang i psykiatrien.

Arne Johannesen er avdelingsleder for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet. Han har stor forståelse for at tvangstiltak kan virke krenkende for en person.

– Bruk av tvang kan være integritetskrenkende og traumatisk for den enkelte pasient. Det har lenge vært en målsetting om mer frivillighet i behandlingen av psykiske lidelser, og selv med et sterkt fokus på dette kan det se ut som vi ikke har lyktes å redusere tvang i vesentlig grad, sier Johannesen.

Klinikkrådgiver for psykisk helsevern ved Sykehuset Østfold, Ragnhild Tranøy, mener at det brukes for mye tvang i psykiatrien.

– Østfold har ligget i øverste sjiktet av statistikken i bruk av tvang i mange år. Vi har ikke sett noen reduksjon de siste årene, så nå ønsker vi å satse på å øke grad av frivillighet, sier hun.

Sykehuset i Østfold har gjennom hele 2011 har utarbeidet en lokal plan som skal få ned tvangsbruken. De vil blant annet at kommunene skal bedre lavterskeltilbudene.

– Det er viktig å få ned bruken av tvang fordi det gjør noe med hele behandlingssituasjonen dersom man starter med tvangsbruk. Det er ikke gunstig, sier hun.

– En frihetsberøvelse

Runar ser tilbake på oppholdet på Veum med vonde minner.

– For meg var det en frihetsberøvelse å være tvangsinnlagt. Det var helt pyton, sier 46-åringen som for tiden leier en kommunal leilighet. Han blir fremdeles tvangsmedisinert, men håper snart å komme ut i jobb igjen.

– Det var verst i starten, ting kom litt mer på plass etter hvert. Du må bare akseptere situasjonen, sier han.

Han er opprørt over hvordan helsevesenet i Norge er og har ikke noen tro på at det kommer til å bli bedre.

– Det fungerer ikke som det skal.