- Plasseres i «omsorgsgettoer»

I dag er Torstein i et avlastningshjem i Bergen sentrum en uke i måneden. Nå vil kommunen flytte avlastningshjemmet til Vestlandsheimen i Åsane.

– Da vil naboene være, Bergen fengsel, Bjørgvin fengsel, flere tiltak innen psykiatri for unge og voksne, og avrusningstilbud for narkomane, sier moren til Torstein, Kari Elster Moen.

Liker seg godt

Sønnen hennes som snart er 13 har Cerebral parese og ADHD og familien har behov for at han er i et avlastningshjem en uke i måneden. Nå er han på Sverresborg som ligger sentralt i Bergen, et sted han liker seg godt.

– Fint, sier han når han blir spurt om hvordan han har det.

Torstein har problemer med å snakke, men gjennom moren forteller han at han liker seg godt der. At de pleier å være på kaien for å se på båtene og på Fisketorget og ser på fiskene.

Familiens ønske er at sønnen skal få vokse opp slik andre tenåringer gjør, og de er svært skeptiske til kommunens planer om å samle alt i en slags omsorgsgetto.

– Nå er han i et vanlig borettslag med vanlige folk. Vi vil jo at han skal være trygg der han er og at han ikke skal være utrygg.

Bygget eget bofelleskap

Hun får støtte fra Rådet for utviklingshemmede i Oslo. Da den da 31 år gamle sønnen til Aashild Korsgaard, opprinnelig fra Bøvågen på Radøy, skulle flytte ut av barndomshjemmet ville kommunen plassere han i en eldre kommunal trygdebolig sammen med en rekke vanskeligstilte.

– Det var viktig for oss at han skulle ha et eget hjem i fremtiden, uten oss. Tilbudet vi fikk var et sted med jeg tror det var snakk om å ha 20 utviklingshemmede. I tillegg til avlastningsbolig og avrusning, sier hun.

Etter en hard kamp endte det med at hun og flere andre foreldre gikk sammen om å etablere et eget bofellesskap, Tangerudbakken, hvor sønnen bor.

Det er 20 år siden HVPU-reformen også kalt ansvarsreformen ble innført. Målet var å få de utviklingshemmede ut i samfunnet og vekk fra institusjonene. Vestlandsheimen i Åsane er en av institusjonene som ble historie.

– Isoleres fra normale bomiljøer

– Det har vært en betydelig økt bygging av større boliganlegg, såkalte «omsorgsgettoer», det blir jo da en isolering fra normale bomiljøer, sier Christian Kielland, avdelingsleder i Barne- likestilling og inkluderingsdepartementet.

De ser signaler som tyder på at utviklingshemmede de siste fem årene i mindre grad har blitt en del av storsamfunnet. Det er stikk i strid med de politiske signalene fra sentralt hold.

– Tanken bak var mer integrering i normale bomiljøer. Så dette er jo en beklagelig utvikling, sier Kielland. Han reagerer kraftig på at det først og fremst er økonomiske argumenter som blir brukt for at de unge utviklingshemmede må flyttes.

Kommunen ser ikke problemene

Kommunaldirektør i Bergen Finn Strand forstår at foreldrene er urolige. Men kommunen ser det ikke som problematisk å plassere unge utviklingshemmede vegg i vegg med fengsel, avrusing og psykiatri.

– Vi har ikke sett på dette som problematisk. Og de erfaringene vi har med de enkelttiltakene vi har der, som er strengt organisatorisk adskilt, har vært gode så langt, sier han.

Mandag arrangerte komiteen for Helse og omsorg en høring om situasjonen for utviklingshemmede i Bergen.

– Har ikke fattet vedtak

– Denne beslutningen er ikke tatt, jeg har møtt de pårørende og har stor respekt for de synspunktene og det engasjementet de har. Dette skal vi ta med i vurderingen, sier byårdsleder i Bergen, Monica Mæland.

Hun ønsker ikke å si noe mer om noen begrunnelse fordi de ikke har fattet et vedtak, men ønsker å si at området er mer enn de tingene foreldrene peker på.

– Det som i størst grad preger området er jo et stort antall studenter, sier hun.