Gitarguden rocket 20.000 i Bergen

Like før klokken 20.30 onsdag kveld entret gitarlegenden scenen på Bergenhus Festning Koengen i Bergen. Det er 12. gang den høyt respekterte briten står på en norsk scene. Første gang var med supergruppen Blind Faith i Njårdhallen i 1969, mens det var Oslo Spektrum som var åstedet sist Slowhand var på norgesbesøk.

Billettene har gått unna jevnt og trutt de siste månedene, og Clapton er faktisk den eneste utenom Metallica som hittil har klart å trekke fullt hus på Koengen i år.

NRKHordaland.no er på plass på Koengen og gir deg bilder og alt om konserten utover kvelden!

Stjal Beatles-kone

Glem narkoskandalene, flørten med Sheryl Crow (gjett hvem «My Favourite Mistake» handler om?) og tragedien rundt sønnen Conor. Det er musikken det handler om når Bergen får besøk av en av rockens adelsmenn. Clapton gjorde seg bemerket i The Yardbirds allerede før han hadde fylt 20, men likte i den musikalske utviklingen. I John Mayall's Bluesbreakers fikk den unge gitaristen spille bluesen som ligger hans hjerte nærmest, og kort tid etter danner han bluesrockgiganten Cream sammen med Ginger Baker og Jack Bruce.

Gitaristen fikk også, som en av svært få, lov til å spille med The Beatles på plate, da George Harrison inviterte kompisen til å dra soloen på «While My Guitar Gently Weeps» i 1968. Clapton kvitterte med å stikke av med Harrisons kone, Patti Boyd. Ikke at det så ut til å plage Beatles-gitaristen særlig lenge. Han var selv gjest i bryllupet.

Solo-suksess

Etter ytterligere suksess med Blind Faith og Derek & The Dominoes, samt det første soloalbumet fra 1970, gikk Clapton nesten i graven både musikalsk sett og i ordets egentlige betydning, da heroinen fikk overtaket. Kameraten Pete Townshend fra The Who så hvor det bar, og fikk stablet gitarguruen såpass på beina at han klarte å gjennomføre noen konserter og komme seg på rusavvenning.

I 1974 kom den ordentlige solodebuten «461 Ocean Boulevard», komponert og fremført av en noenlunde nykter Clapton. Alkoholen tar over som hans nærmeste venn etter heroinen, men den musikalske kvaliteten holder seg på et høyt nivå, toppet med glimrende «Slowhand» fra 1977.

Derfra går det jevnt nedover. 80-tallsproduksjon kler ikke bluesfantasten Clapton i det hele tatt, og det blir ikke bedre av at Phil Collins legger beslag på produsentstolen og skjender platene hans på det groveste. Det kommer seg på «Journeyman» i 1989, men det er ikke før comebacket med lavmælte og akustiske «Unplugged» i 1992 at karrieren er tilbake på rett kjøl musikalsk sett.

Tro mot bluesen

Balladen til hans avdøde sønn Conor, «Tears In Heaven», blir en helt fortjent megahit over hele verden, men det er bluesen som står i høysetet i det akustiske settet. Og i resten av karrieren. Ikke alt har vært like vellykket, men de siste årene har 63-åringen vært tro mot bluesen og i likhet med kompisen Mark Knopfler laget musikk for å glede seg selv mer enn andre. Hans siste plateutgivelser er blitt stemplet som kjedelig og forutsigbare, kun med tegn til liv når han samarbeider f.eks. med J.J. Cale og B.B. King.

Eric Patrick Clapp, som han egentlig heter, har siden slutten av 80-tallet vært en selvsagt del av den britiske rockeadelen, og nevnes i samme ordelag som Elton John, Mark Knopfler og Phil Collins. De fire er alle gode venner, og er kjent for å opptre sammen når anledningen byr seg. Clapton gjestet som rytmegitarist i Dire Straits under Nelson Mandela-konserten i 1988, og var på turné med Mark Knopfler samme år.

Nord-Korea neste?

Det ryktes at Claptons neste plateprosjekt skal være et samarbeid med Robbie Robertson fra The Band. Det er også snakk om at Eric Clapton skal bli den første vestlige artisten som noen gang har opptrådt i Nord-Korea. Hvis det er hold i ryktene, skal dette skje en gang i 2009. Forklaringen? Sønnen til Kim Jong Il skal være stor Clapton-fan....