Hopp til innhold

Skjebnesommer for sauen

Et nytt rovdyrgjerde i Trysil er vinn eller forsvinn for sauenæringa, mener spente bønder.

Per Johans Tallåsen

- Min siste sjanse for å kunne fortsette som sauebonde, sier Per Johans Tallåsen.

Foto: Joar Elgåen / NRK

- Dette er den eneste muligheten for meg å kunne fortsette å drive med sau her i Trysil. Utmarksbeite mitt har blitt brukt i generasjoner, men har blitt umulig å bruke på grunn av rovdyra, sier sauebonde Per Johans Tallåsen på Vestby i Trysil.

I fjøset har han 110 vinterfora søyer som straks skal få drøyt 200 lam. Tallåsen vet svært godt hva det vil si å drive med småfe i en rovdyrkommune.

- Jeg har hatt sammenhengende rovdyrangrep siden 1991, og i løpet av de årene har jeg mistet 350 dyr, sier Tallåsen.

Hvis ikke dette lykkes så er jeg rimelig sikker på at det ikke er lenge før sauenæringa i Trysil er bortimot utradert.

Prosjektleder Rolf Kvile

Timeglasset er tomt

Tallåsen er en av seks sauebønder som skal ta i bruk det nye rovviltjgjerdet i Trysil for første gang i sommer. Det ble fullført sent i fjor høst, har en prislapp på over to millioner kroner og er nesten 24 kilometer langt.

Gjerdet innhegner et stort utmarksområde der sauene etter planen skal få gå helt i fred for rovdyra gjennom sommeren.

- Vi har mistet alt for mange sauebønder i Trysil som det er. Folk har gitt opp på grunn av rovdyra. Timeglasset har egentlig runnet ut allerede, så dette er siste sjanse, sier Tallåsen.

-Er du spent?

- Ja, jeg er veldig spent. Det er vi nok alle som skal være med, for her er det mye upløyd mark. Men bare vi slipper å få rovdyr innenfor gjerdet så er det en kjempelettelse. En rovdyrfri sommer ville være et stort høydepunkt.

Være eller ikke være

Snøen ligger fortsatt tjukk i Flendalen nord i Trysil der det nye rovviltgjerdet er bygd. I begynnelsen av juni skal våren ha tint det frem igjen slik at sauene kan slippes til skogs for første gang med en fysisk barriere mellom seg og rovdyra.

- Selve gjerdet er bare 1,25 meter høyt, men rovdyra værer at det er strøm i det. Dessuten har vi planert en gjerdetrase som er mange meter bred. Derfor mener vi at rovdyra ikke kommer til å hoppe over og inn til sauene, sier prosjektleder Rolf Kvile.

Rolf Kvile

Prosjektleder Rolf Kvile

Foto: Joar Elgåen / NRK

Likevel er han spent på om gjerdet virker så godt i praksis som det gjør på papiret.

- Hvis ikke dette lykkes så er jeg rimelig sikker på at det ikke er lenge før sauenæringa i Trysil er bortimot utradert. Det er ingen overdrivelse å si at det er nå eller aldri, sier Kvile.

Forsiktig optimisme

Sauebøndene i Trysil står altså ved en korsveg. Virker gjerdet så finnes det fortsatt en mulighet til å drive dette yrket, selv i en kommune som ligger innenfor ulvesona og der alle store rovdyr har prioritet i utmarka foran beitedyra.

- Hvis forholda innenfor gjerdet blir bra så har jeg mulighet til å utvide drifta mi litt. De signalene har kommet fra flere av mine kolleger også, sier Kvile.