Gjerdet er 1.20 meter høgt og skal bli hele to og en halv mil langt, og blir dermed det lengste i sitt slag her til lands. Poenget er å hindre rovdyrangrep på sau.
I sommer skal 1200 sauer beite innenfor gjerdet, og bøndene har stor tro på prosjektet.
- Gjerdet er ikke høyere en at et rovdyr kan hoppe over, men fordi det er strømførende tør de ikke prøve seg, sier prosjektleder Rolf Kvile.
Gjerde til 4 millioner kroner
Staten har gitt sauebøndene i Trysil fire millioner kroner det første året til å sette opp og drifte gjerde. Kvile håper på mer penger i åra som kommer.
- Vi har ikke fått noen garanti, men jeg håper på penger i mange år fremover slik at vi kan teste ut dette på en skikkelig måte.
Det er sauebøndene sjøl som skal stå for drifta, og med et så langt gjerde kommer det til å gå med mye tid til oppsyn, tror Kvile.
- Vi må passe på hele tiden. Lynnedslag eller trær som faller ned på gjerdet kan føre til strømbrudd. Skjer det kan rovdyra ta seg inn på området og inn i matfatet, og det må vi unngå, sier han.
Gjerdet skal ikke stå oppe året rundt, men tas ned før jakta om høsten og settes opp igjen om våren. Bøndene har regnet ut at drift og vedlikehold vil koste 1,1 millioner kroner årlig.
- Det koster penger, men om gjerdet fører til at færre sauer blir tatt av rovdyr, vil også erstatningskostandene for tap av husdyr til bøndene bli mindre, sier han.
Tror mer på gjerde enn politikerne
Sauebonde Ola Sjøli er en av de i alt ni bøndene som er med på prosjektet. De verste somrene har han mistet halve flokken på beite. Det håper han det blir en slutt på nå.
- Ole-Brum politikken med å ha både sau og rovdyr i samme område har ikke ført frem, men dette prosjektet har jeg tro på, sier han.
- Lykkes vi har vi nådd et viktig mål. Og det er at vi fortsatt kan drive med sau her i Trysil, fortsetter Sjøli.
Også departementet er spente på resultatet av sommerens gjerdeprosjekt, sier Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Ola T Heggem.
- Det er viktig å finne gode forebyggende tiltak, men først etter beitesesongen får vi vite om det er verdt kostnadene, sier Heggem.
