Fortvilte foreldre, flere av dem innflyttere i bygda, står i dag fram i avisa Gudbrandsdølen Dagningen og uttrykker sin fortvilelse. - Det er de eldre i bygda som har sikret nynorskflertallet, sier de.
Men selv om flertallet i skolekretsen har vedtatt nynorsk som hovedmål, er det mulig å ha bokmål som hovedmål, men da må minst ti elever i hver klasse ønske det. Det krever loven.
Påtvinges nynorsk
Det var for to år siden nynorskfolket vant målkampen i Engjom skolekrets i Gausdal. Resultatet av folkeavstemningen er stikk i strid med hva flertallet av foreldrene vil.
Ifølge GD har over 30 prosent av elevene i dag bokmål som hovedmål. Sjetteklassen ved skolen med 15 elever er en ren bokmålsklasse, mens to klasser er delt. I de tre andre klassene ved skolen er nynorsk hovedmålet selv om et overveldende flertall av foreldre vil ha hovedmål. Problemet er at klassene er for små!
I den ene av de tre klassene vil ni av 11 elever ha bokmål, i den andre sju av 11, mens åtte av 12 elever ønsker bokmål i den tredje. Men det store flertallet i klassene er ikke nok til å tilfredsstiller kravet i loven.
Respekterer folkeavstemningen
Foreldene til elevene i en av klassene tok opp saken med kommunen i fjor høst, men formannskapet avviste forespørselen.
Ordfører Olav Olstad sier til GD at kommunen kan omgå loven, men vil ikke. Han sier til avisa at han forstår foreldrenes frustrasjon.
- Absolutt. Slik jeg kjener tallene fra femte til sjetteklasse i fjor, ønsket over 70 prosent av elevene bokmål. Ut fra det forstår jeg at de er fortvilet over det de oplever som påtvunget språk, sier Gausdal-ordføreren.
- Men i og med at det bare er to år siden folkeavstemningen, er det litt utidig å komme med en slik sak nå. Det er tatt hensyn til kretsens ønske, ikke flertallet av foreldrene. Det må vi respektere, legger han til..
