Hopp til innhold

Krigsbarn-oppgjør i Strasbourg

Dette er oppmuntrende, sier krigsbarn fra Lillehammer etter torsdagens høring i menneskerettighets-domstolen i Strasbourg.

Norske krigsbarn i Strasbourg
Foto: Elsebutangen, Kjetil / SCANPIX

 

Den historiske rettssaken er kommet i gang etter at krigsbarna, dvs. personer med tysk far og norsk mor, ikke har lykkes med sitt søksmål mot Staten. Barna, som ble født under og etter krigen, mener at Staten "aktivt og passivt" bidro til diskriminering og trakassering.

- Oppriktig unnskyldning

Et av krigsbarna, Jorun Skoglund fra Lillehammer, sa i ettermiddagssendinga i NRK Hedmark og Oppland torsdag at "vi vil ha en oppriktig unnskyldning fra den norske stat". Hun sier at hun sitter igjen med en god følelse etter denne dagen i retten, som har vært en åpen høring.

- Seier allerede

Saken er nå kommet til det såkalte 3. kammer i domstolen. Det betyr at det er nå dommerne skal trekke seg tilbake og vurdere om saken kan fremmes for domstolen i det hele tatt. Hvis svaret er ja, begynner så selve vurderingen av om den norske stat har brutt menneskerettighetene.

- Det er en seier at vi i det hele tatt er kommet så langt som til 3. kammer. Vi vet jo ikke om vi vil nå fram, men er fornøyd med at vi er kommet så langt, sier Skoglund.

Fikk føle tyskerhatet

- Hvordan var oppveksten for deg?

- Jeg prøvde å skjule at jeg hadde tysk far. For det første var vi født utenfor ekteskap, men enda verre var det at vi hadde tysk far. Tyskerhatet ble overført til oss barna, som var helt uskyldige. Vi har aldri følt som likeverdige norske borgere.

- De aller fleste av oss er uføretrygdede, og en erstatningssum vil bidra til å gi oss en verdig alderdom, sier Skoglund.