I slutten av september dro broren i midten av 20-årene til Syria. Han er etnisk norsk, med vanlig norsk bakgrunn og oppvekst i Halden.
Nordmannen konverterte til islam 17. mai i 2013. Det gjorde han blant annet etter samtaler med kompisen og konvertitten Marius Johansen.
- Les også:
Halvannet år etter var den norske gutten på vei til Syria.
Venner av ham har fortalt at han er der fortsatt. Noe mer vet de ikke. Politiet har ellers ikke noen informasjon om hva han gjør eller hvor han er. Søstrene får ikke direkte kontakt med ham.
– Det eneste vi vet er at han er kommet fram dit han vil være, sier «Jeanette» i intervjuet med NRK.
– Er dere redd han vil dø for Allah?
– Ja, det vil jeg si, svarer hun.
Søstrene, som er i midten av 20-årene, ønsker ikke å stå fram med navn. NRK har derfor kalt dem «Mona» og «Jeanette»
– Jeg kommer aldri hjem, mamma
I dag er det akkurat en måned siden broren ringte hjem til moren med den dramatiske beskjeden:
«Jeg kommer aldri hjem, mamma. Det tror jeg du forstår».
Det var noen av hans siste ord, har moren fortalt til Halden Arbeiderblad.
– Hverdagen er tung. Vi har vært gjennom det meste av følelser. Sinne, frykt, alt. Det går opp og ned hele tiden, beskriver «Mona».
Facebook-profilen hans er slettet og mobiltelefonen er koblet fra.
– Uvissheten er det verste. Lever han? Hva gjør han? Man blir desperat etter å se ham, og leter på nettet hele tiden. Etter de nyeste videoene. Kan vi se ham der? Men vi har ikke sett noe, forteller «Jeanette».
Venn av Hussain
Mandag kunne NRK fortelle at den ekstreme islamistgruppen Profetens Ummah skal være sentral i å rekruttere nordmenn til Syria-reiser.
- Les også:
Talsmannen i gruppa, Ubaydullah Hussain, har tidligere beskrevet haldenseren som en god venn. Han har ikke ønsket å kommentere NRKs saker i dag.
– Hvilken rolle tror dere Profetens Ummah og Ubaydullah Hussain har hatt?
– Han kom inn i deres miljø og ble sett. Jeg tror han ble påvirket der på godt og vondt. Broren vår har tatt sitt eget valg, og vi bærer ikke nag til noen, men vet at vi ønsker noe helt annet enn de ønsker. Vi vil ha ham hit, de ønsker ham der, svarer «Mona».
De mener broren var på søken, og fant tilhørighet i et islamistisk miljø.
– Han er en godhjertet person. Lett å lede, sier de.
Konverterte 17. mai
Broren har vært borti kriminalitet og rus, og familien håpet lenge at det religiøse miljøet ville være bra for ham. De beskriver at han ble tatt vare på. Og at han fikk mye kunnskap om islam.
Etter at broren konverterte til islam nasjonaldagen 17. mai i 2013, begynte han å få lengre skjegg og skrev om islam på Facebook.
– Vi ble jo sjokkerte. Men ikke på noen negativ måte. Vi følte han hadde funnet sin vei og sin tro. Og at han hadde blitt tatt godt imot, forteller «Mona».
– Vi var alle glade for det, før vi visste at det var ekstremt, «Jeanette».
Plutselig sto PST på døra
De merket at han ble stadig ivrigere. Postet flere videoer og kommentarer. Så kom en bekymringsmelding inn til PST fra en person i Halden.
– Det slo oss ikke før PST kom på besøk. Man er kanskje så nærme at man lukker øya litt, uttaler «Mona».
Da PST besøkte familien la ikke moren skjul på at det kunne være sannsynlig at sønnen planla å reise til Syria, forteller søstrene.
– Han sa opp leiligheten sin, og begynte å kvitte seg med tingene sine, forteller «Mona».
– Hva tenkte dere da?
– Da skjønte vi at han var på tur til å reise til Syria.
– Spurte dere ikke?
– Nei. Vi var kanskje redd for å få det bekreftet, svarer hun.
Snill
De sier de ikke kan se for seg broren som en kriger, men kan ikke utelukke det.
Broren deres fortalte at en martyr redder familien sin i sju ledd bakover og sju ledd framover.
– Hvis han tror det, så hadde han gjort det. Han er en godhjertet person, sier «Jeanette».
Selv om PST er bekymret for at hjemvendte jihadister kan utgjøre en trussel, tror ikke søstrene at broren kunne ha utført en terrorhandling i Norge.
– Jeg tror ikke han ville vært noen trussel for Norge. Jeg tror ikke det, sier «Mona».
– Nei, istemmer «Jeanette».
Bønn
Søstrene har en bønn til broren som nå er i Syria.
– Vi ønsker veldig, veldig gjerne at han kommer hjem. Vi savner ham utrolig mye. Vi respekterer også valget hans, men da ønsker vi at han tar kontakt og sier hvordan det går. Å leve i denne uvissheten går ikke, sier «Jeanette».
– Han har oss uansett. Han har mange som er glad i ham. Vi sitter her og er veldig bekymret, legger «Mona» til.