Hopp til innhold

Bli med på en sjelden jakt

Fordi det er en gammel samisk tradisjon får jegere i Kautokeino lov til å gå på andejakt om våren. – Det bryter mot grunnleggende prinsipper for bærekraftig høsting, kritiserer fuglevernere.

Nils Mathis O. Hætta på andejakt om våren i Kautokeino.

Nils Mathis O. Hætta er en av drøyt 100 jegere i Norge som får lov til å gå på vårjakt etter ender. Se i denne videoen hvordan han ribber gjør anda klar for tilberedning. Video: Robin Mortensen/NRK

– Det er en gammel tradisjon å jakte på and her. Jeg har lest historier fra 1700- og 1800-tallet. Da var det fritt fram og du kunne skyte så mye du ville. Den gangen handlet det om ferskt kjøtt. Man hadde ikke elektrisk strøm, fryseboks og slikt. Derfor var det nødvendig med ferskt fuglekjøtt, sier Nils Mathis O. Hætta.

Kautokeino-mannen er blant få jegere i Norge som får drive med vårjakt på ender – en jaktform som er omstridt og strider mot alle vanlige jaktprinsipper om at vilt må få ro i hekketiden.

Men Kautokeino kommune har fått unntak. Dette for å ta vare på en gammel samisk jakttradisjon.

Vårjakta er kun tillatt i tilknytning til Kautokeinoelva. Kravet for å få jaktkort er at du må ha bodd i kommunen de fem siste årene.

Etter mange år som en årlig forsøksordning er andejakta fra i år anerkjent som en fast ordning. Men jakta er omstridt, og blant kritikerne er fuglevernerne i Norsk Ornitologisk Forening. De viser til at vårjakt er en gammeldags jaktmetode som er forlatt både i resten av landet og internasjonalt.

Jaktleir

Jaktleiren i Bredbuktnes setter Nils Mathis opp allerede før påsken. Der får den stå til andejakta er over. Deretter er det fiske som gjelder, før rypejakta på høsten.

Foto: Robin Mortensen/NRK

– Beste plassen

Nils Mathis har tatt båten over en flomstor Kautokeinoelv og rigget seg til i jaktleiren på andre siden av hjembygda Bredbuktnes, fem kilometer nedover elva fra Kautokeino. Faktisk kan han se huset sitt der over elva.

– Det går ikke mye bensin i løpet av jakta, humrer han, og ordner til med reinskinn å sitte på før han fisker opp en sigarett.

Sola varmer sånn passe, vinden er ikke for kald, og en anelse grønt fra bjørkeskogen gir en pekepinn på sommeren som er på vei.

– Dette er en av de beste plassene i Kautokeinoelva. Det tiner veldig fort og det blir råk i elva ganske tidlig. Det er da fuglene kommer. Tidlig på våren, når det blir råk, da er det hundrevis av ender her, sier han.

Lokkeender

Foreløpig er det kun lokkeendene å se.

Foto: Robin Mortensen/NRK

Forsvarer vårjakt

De drøye 100 jegerne i Kautokeino som fikk jaktkort til årets andejakt tar del i en gammel samisk tradisjon. Nettopp at vårjakta anses for en viktig del av samisk tradisjon og kultur var det avgjørende argumentet for at vårjakta endelig ble tillatt.

– Når man er vant til det, da kan man ikke slutte. Så enkelt er det, forklarer Nils Mathis.

Han mener andebestanden ikke tar skade av den beskjedne mengden som tas ut under vårjakta i Kautokeino, selv om fuglene er klar for hekking.

Fuglene er feitere og større på våren. Vi samer, vi liker feit mat.

Nils Mathis O. Hætta

– Det er mye verre å skyte om høsten, for da skyter du hele familien. Kyllinger og voksne. Kyllinger er lette å ta, de flyr jo ikke så godt, sier han.

Andejakta stammer fra en tid hvor det var knapphet på mat.

I dag kjennetegnes samfunnet, også det samiske, av velstand og overflod. Selv om det i dag finnes nok av mat å få kjøpt på butikken mener Nils Mathis at det ikke er et godt argument for å legge ned vårjakta.

– Det samme kan man si om rypejakta. Kjøtt får man nok av, svarer han.

– Bryter med prinsipper

Kjetil Aadne Solbakken

Generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken i Norsk Ornitologisk Forening.

Foto: Magne Myklebust

Selv om andejakta har lokal støtte og velsignes av Sametinget, har den også sine kritikere. Norsk Ornitologisk Forening, som er opptatt av fuglevern, påpeker at vårjakta i Kautokeino bryter med grunnleggende prinsipper i viltforvaltning.

– Man skyter altså produksjonsindividene som skal gå i gang med å produsere avkom. Til en viss grad så skyter man seg selv i foten, for da blir det færre fugl tilgjengelig til jaktsesongen på høsten, sier generalsekretær Kjetil Aadne Solbakken.

Han har forståelse for at man ønsker å opprettholde samisk kultur og tradisjon, men er likevel skeptisk til hvordan jakta utføres i dag.

– Dette er moderne jakt med skytevåpen. Det er kanskje ikke dét som er den tradisjonelle jaktformen. Vårjakt har vært en tradisjon mange steder i verden og Norge, men er for lengst forlatt som tradisjon og er i dag ulovlig. Det er en gammeldags måte å tenke jakt på, mener han.

– Det medfører også forstyrrelser for fugl som ikke blir skutt. Dette er en periode hvor fuglene trenger å lagre energi for å komme i form til å gjennomføre hekkingen. Det er også en fare for at andre arter som ikke er jaktbare blir skutt likevel, og vi er særlig bekymret for dverggås, fortsetter han.

Ender

Den beste jakttiden er når elveisen tiner etter våren og endene setter seg på råkene i elva. Her er bilder tatt fra verandaen til Nils Mathis i Bredbuktnes noen dager før årets jakt startet.

Foto: Privat

Strenge krav

Men miljømyndighetene i Norge har satt strenge krav til jakta – for strenge ifølge mange av jegerne.

Totalkvoten er av satt til 150 ender. Det kan bare skytes hannfugler, og kun stokkand, siland eller toppand. Det skal skrives fangstrapport, og kontrollene av jegerne er trappet opp.

Nils Mathis er en av få som har fått lov til å skyte to fugler. Det mener han er altfor lite.

– Det er nesten ingenting. Det er ikke mye mat i én fugl. Det er ikke mat til hele familien. Det blir jo bare en liten smakebit til hver.

– Jeg håper myndighetene øker kvoten. Det har vært 300 fugler før, men det burde vært 600, minst. Det hadde blitt fem-seks fugler på meg. Da hadde jeg vært fornøyd. Nå er jeg ikke fornøyd i det hele tatt.

Skjøt 20 ender

64 år gamle Nils Mathis er en ivrig jeger og fisker.

– Jeg har holdt på med andejakt omtrent siden jeg klarte å bære gevær. Det er spennende og en sport. Jeg jakter ryper, elg og ender. Rypejakt er like moro, men dette er mye koseligere, sier han, og ser seg rundt i jaktleiren med lavvo og sin bestevenn gjennom åtte år, hunden Toya.

– Det er tidlig på våren, solskinn, fint vær, sitte på reinskinn, lavvo, koke kaffe og ha kompiser med. Og ingen mygg, oppsummerer Nils Mathis.

Foreløpig er det ingen and å se. Der er i slike stunder man gjerne drar fram en røverhistorie eller gode minner fra tidligere jakt.

– For mange år siden kom jeg kjørende med båt oppover elva. Det var et isflak og jeg så noe svart. Først trodde jeg det var søppel, men så var det et 30-talls haveller. Jeg kjørte hjem og hentet hagla og rodde helt inntil. jeg skjøt nesten alle, cirka 20 stykker. Men det er lenge siden, og da var det ikke kvoter, sier han stolt.

Vil ha større jakt

I jaktleiren langs Kautokeinoelva er det fortsatt få ender å se. Det er midt på dagen, men ifølge Nils Mathis O. Hætta er den beste jakttiden sent på kvelden eller tidlig på morgenen.

I sekken har han med seg anda han fikk dagen før. Nils Mathis ribber den, kapper av hodet og vingene, og fjerner innvollene. Så er den klar til koking og middag.

Nils Mathis tror flere ville jakte om kvotene hadde økt. Han støtter også dem som ønsker å utvide jaktområdene til flere sideelver av Kautokeinoelva.

– Kommunen er stor. Den er størst i landet, og det er nok av plass.

Hvis andebestanden går ned i verden er det i hvert fall ikke jegerne i Kautokeinos skyld, mener han. Til dét er kvotene altfor små og ubetydelige.

– Å jakte her i Kautokeinoelva, det gjør ingen skade og merkes ingenting på bestanden, mener han.

Nils Mathis O. Hætta forteller om toppand.

Nils Mathis etterligner ender i denne videoen. Video: Robin Mortensen/NRK

Bredbuktnes

Flere nyheter fra Troms og Finnmark