Hopp til innhold

Full krise i norsk hvalfangst

Nordmenn har mistet lysten på hvalbiff, butikkene nekter å selge kjøttet og ute i verden er det få matvarer som er mer politisk ukorrekt . – Ikke så ille, mener Greenpeace.

Den tradisjonsrike og kontroversielle norske hvalfangstnæringen er i full krise. Likevel vil ikke leder Bjørn-Hugo Bendiksen i Norges Småkvalfangerlag høre snakk om å legge ned den kontroversielle fangsten.

– Der er ikke noe poeng å legge ned en næring bare fordi vi har et midlertidig problem, sier han til NRK.no.

Miljøvernorganisasjonen Greenpeace derimot, tror ikke at problemet er midlertidig.

– Krisen i hvalnæringa er en nedadgående trend vi har sett over flere år. Vi tror den kommer til å fortsette. Før eller senere blir det opp til næringa selv å finne ut hvor smertegrensen går, sier havkampanjerådgiver Frida Bentgtsson i Greenpeace.

Organisasjonen har i flere år jobbet for en global utfasing av hvalfangsten, og framhever at det ikke bare er Norge som sliter.

– Japan sliter og det gjør delvis Island også, sier hun.

Likevel tror hun ikke den norske fangsten utgjør noen reell trussel mot den samlede vågehvalbestanden i Nord-Atlanteren som teller 200.000 dyr.

– Den norske fangsten er liten, men det Norge gjør er likevel kontroversielt ute i verden, sier hun.

Skyter trolig bare halve kvota

1. april gikk startskuddet for årets hvalfangst, og fram til 31. august kan norske hvalfangere skyte 1.286 dyr.

Men hvalfangerne klarer bare å fange knapt havparten av kvoten. Krisa forsterkes av at kjøperne av hvalkjøtt forsvinner. Næringen er rammet av problemer før sesongen er kommet skikkelig i gang.

Krise i alle ledd

Tallet på hvalfangere har gått kraftig ned siden toppårene på 60-tallet, da det var over 60 båter som drev hvalfangst.

I år deltar vel 20 båter i fangsten, to mer enn i fjor.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Også på land blir det stadig mer vanskelig å finne kjøpere, og hvalfangerne selv er så pessimistiske at de ikke tror de heller i år greier å fange mer enn 500 dyr av kvoten på vel 1200.

Men selv om færre spiser hvalkjøtt har folk i nord store forventninger til tradisjonen med å spise hvalkjøttmiddager om våren og sommeren. En runde i Bodø sentrum bekrefter dette.

– Hvalkjøtt er godt, er omkvedet.

Kjøperne tar en risiko

Hvalfangst i Vestfjorden

Hvalfangst på skuta 'Jan Bjørn' på Vestfjorden.

Foto: Kari Skeie / NRK

Selskapet Ellingsen på Skrova utenfor Svolvær, er Norges mest kjente oppkjøper av hvalkjøtt.

– Likevel kjøper vi stadig mindre hvalkjøtt, sier Ulf Ellingsen til NRK.no.

Fiskekjøper Aage Eriksen i Vågan, som har kjøpt hvalkjøtt i mange år, innrømmer at beslutningen om å kjøpe i år, satt langt inne.

– Hvert år diskuterer styret om vi skal kjøpe hvalkjøtt. Årsaken til at vi har denne diskusjonen er at vi har problemer med å få kjøttet i butikkhyllene, sier Eriksen.

Føler samfunnsansvar

Men diskusjonene til tross, han velger å kjøpe kjøtt også i år.

– Det er viktig for samfunnet. Våre arbeidere må ha noe å gjøre etter at torskefisket er over for vinteren. Produksjonen av hvalkjøtt gir arbeid, sir Eriksen.

Lederen i Norges Småkvalfangerlag, Bjørn-Hugo Bendiksen, innrømmer at situasjonen for næringen er alvorlig.

Dagens problemene med markedet er tøffere å handtere enn hvalfangstmotstanderne var i sin tid, sier han.

På slutten av 1990-tallet ledet miljøvernorganisasjonen Greenpeace en global kamp mot hvalfangsten, som førte til et stort tilbakeslag for næringen.

I ettertid har også flere hvalfangstbåter i Nordland vært utsatt for sabotasje.

Vil ha hjelp fra Lisbeth

Bjørn Hugo Bendiksen, formann Norges småkvalfangarlag

ROPER VARSKU: Småkvalfangerleder Bjørn-Hugo Bendiksen mener myndighetene må hjelpe næringa.

Foto: Dan Henrik Klaussen / NRK

Bendiksens oppskrift for å gjenreise næringen har to ingredienser.

– For det første må hvalfangerne få lov til å fiske mer av kvoten ved Svalbard, noe de ikke får lov til i dag. Dette gir en mye mer effektiv fangst.

Deretter ønsker han hjelp fra fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap).

– Hun må hjelpe oss med markedsføring av kjøttet slik at supermarkedskjedene kan ta inn dette fantastiske produktet, sier hvalfangerlederen.

Et annet viktig poeng for Bendiksen og alle andre som høster av sjøpattedyrene i havet er at sel og hval beiter opp den samme fisken, torsk og sild, som også mennesker trenger.

– Økologisk ubalanse

Hvalfangst ombord på Ann Brita

UPOPULÆRT: Hvalfangerne fortviler over at nordmenn har mistet lysten på hvalkjøtt.

Foto: NRK

Bendiksen mener hvalfangsten er et godt og bærekraftig alternativ for en bedre økologisk balanse i havene.

– Hvakjøtt er miljøvennlig, sunt og godt. Men når så få kjøper kjøttet, og vi fanger så lite av kvoten, er det antall sjøpattedyr som øker i antall, sier han.

Greenpeace kjøper ikke uten videre miljøargumentet fra hvalfangerne.

– Jeg vil gjerne se miljøregnskapet for å reise fra fastlandet til Svalbard for å skyte et fåtall hvaler, sier Frida Bengtsson til NRK.no.

Hun tror heller ikke på argumenet om at vågehvalbestanden vil øke i vesentlig grad om den norske fangsten avvikles.

– Nei, det tviler jeg sterkt på. Uansett er fiskebestandene i Barentshavet er store nok til både hvaler og mennesker, sier hun.