På onsdag kommer kulturminister Anniken Huitfeldt til Rana. Da åpner hun det nye digitaliseringsbygget til nasjonalbiblioteket.
Da får biblioteket etterlengtet plass, til det som antageligvis er norgeshistoriens største digitaliseringsprosjekt.
– Det må finnes kapasitet
For tiden jobber mange av de 410 ansatte med å digitalisere bøker, aviser, analog radio, fjernsyn og musikk.
– Siden vi digitaliserer dette selv må det finnes kapasitet. For å gjøre det enklere å få til gode rutiner har vi fått investert i dette bygget. For å si det enkelt er det en utvidelse av kapasiteten til nasjonalbibliotek i Mo i Rana, sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein.
Allerede har nasjonalbiblioteket digitalisert 6,4 millioner avissider, 230.000 boktitler med mer enn 35 millioner sider, noe som er over halvparten av de bøkene som finnes i Norge.
Oversikt over Nasjonalbibliotekets samling:
Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein.
– Tar vare på kulturarven
Det ble totalt digitalisert cirka 352 000 objekter i Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprogram i 2011.
Moe Skarstein sier at jobben som nå blir gjort er svært viktig.
– Dette er viktig for at vi skal kunne ta vare på kulturarven for ettertiden. Etter hvert som mer og mer blir digitalt er det viktig at det som ikke har vært digitalt også blir digitalt så det ikke blir glemt, sier hun.
Håper å være ferdig om 30 år
I fjellet i Mo i Rana har Nasjonalbiblioteket et sikringslager med 50 kilometer hyller til alt av materiale. Slår man det sammen med de 50 kilometerne som finnes i Oslo, forstår man at det er mye som skal digitaliseres.
Og det vil ta tid.
– Vi tør ikke si nøyaktig hvor mange år dette tar. Men vi regner med at det vil ta mellom 25 og 30 år, sier Skarstein Moe.
Vil gjøre materiale tilgjengelig
Bakgrunnen for den voldsomme jobben som er satt i gang, er ikke bare til glede for generasjonene som kommer. Også i dag kan folk ha stor glede av Nasjonalbiblioteket.
– Mye av det vi har digitalisert gir vi publikum tilgang til. Vi har blant annet den «digitale bokhylla» hvor 50.000 bøker kan leses i full tekst på nettet, opplyser nasjonalbibliotekaren.
– Jeg tror mange ikke er klar over at vi er så moderne. Jeg tror også mange tror vi bare tar vare på ting, og ikke at vi er en kilde hvor folk kan få tak i kunnskap og kulturskatter.
- Les også:
Enorm kapasitet
I 2011 ble kapasiteten i Nasjonalbibliotekets digitale sikringsmagasin økt fra cirka 2,3 Petabytes til cirka 2,9 Petabytes. Av sikkerhetsmessige grunner lagres innholdet i tre kopier slik at den totale lagringskapasiteten nå utgjør nesten 9 Petabytes (9 000 Terabytes).
