Hopp til innhold

Dette er årets mest delte saker

2015 var året hvor småsøsken fikk fortalt på Facebook at de er morsomst i søskenflokken.

Deling i sosiale medier

Topp 10-lista over mest delte saker har flere eksempler på «buzz-journalistikk», som ofte har titler à lá «Du vil ikke tro hva som skjer når ...», og som er laget for å deles på sosiale medier.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Nettsiden Storyboard holder oversikt over hvilke nettsaker som deles mest i sosiale medier, og årsoppsummeringen er klar.

En sak TV 2 lagde i januar, som forteller at den yngste i søskenflokken er den mest gøyale, er delt nesten 100.000 ganger i sosiale medier (Se komplett liste nederst i saken).

Offentlig ordskifte styrket

Ingeborg Volan

Ingeborg Volan tror at mediaktører så at troverdigheten deres ble utfordret når man sendte ut veldig mange «du vil ikke tro»-saker.

Foto: Mario Torres/NRK

Ingeborg Volan, som er spesialrådgiver for sosiale medier i NRK, sier at det er følelsene som styrer når man velger ut hva man vil dele på Facebook-veggen sin.

– Det er magen, ikke hodet, som styrer. Vi ønsker å legge ut noe som engasjerer oss på et emosjonelt plan, sier Volan.

Hun er glad for at flere av de mest delte sakene er meningsjournalistikk.

– Kronikker og meninger av ukjente skribenter er mer synlig for alle nå. Det offentlige ordskiftet har blitt styrket av sosiale medier, for argumentene blir viktigere enn hvem som skriver saken, sier Volan.

Buzz-satsninger forsvant

Topp 10-lista over mest delte saker har flere eksempler på «buzz-journalistikk», som ofte har titler à lá «Du vil ikke tro hva som skjer når ...», og som er laget for å deles på sosiale medier.

2015 var året hvor slik journalistikk eksploderte, for samtidig å få et tilbakeslag. Både VG, Egmont og Dagens Næringsliv har i løpet av året lagt ned sine nettsider med såkalt viralt innhold, som besto av artikler som var skreddersydd for å deles i sosiale medier.

Nordlys har vært i hardt vær med sin virale satsing Buzzit, etter at Aftenposten avdekket utstrakt klipp- og lim-journalistikk.

Buzzjournalistikk

Flere norske medier har opprettet egne nettsider for buzz-journalistikk, men også lagt dem ned i løpet av året.

Foto: Skjermdump/montasje

Volan sier at andelen av buzz-saker blitt lavere, og har andre avsendere enn de hadde før. Hun sier også at slike journalistiske grep føyer seg inn i rekken av ting som skal «redde mediebransjen».

Volan tror at mediaktører så at troverdigheten deres ble utfordret når man sendte ut veldig mange «du vil ikke tro»-saker.

– NRK får veldig fort reaksjoner på det hvis vi bruker en «du vil ikke tro hva som skjedde her»-tittel, hvor leseren faktisk ikke hadde noe problem med å tro hva som skjedde. Leserne har blitt veldig kresne i å velge ut hva de skal klikke på, sier hun.

– Islam skaper engasjement

Cecilie Staude

Høyskolelektor Cecilie Staude sier at spørsmål rundt islam skaper engasjement på sosiale medier.

Høyskolelektor på BI Cecilie Staude mener at flere av sakene som er blitt mye delt i år er kontroversielle.

– Saker om islam ser vi ofte skaper et stort engasjement, med ofte langt større grad av deling og liking enn vanlig, sier hun.

Hun sier at saker uten særlig substans også kan utløse mye deling.

– Topplisten har eksempler på at når saker primært lages for å bli virale hits, vil det noen ganger skorte på substans og at mediene bryr seg mer om trafikk enn innhold, sier Staude.

Dette er årets mest delte saker på sosiale medier:

1. Nå er det bevist: Den yngste i søskenflokken er den morsomste (TV 2) 96.921.

2. Kreftsvulster forsvinner: Det største gjennombruddet på 40 år (TV 2) 90.476.

3. Åpent brev til mulla Krekar (Fritanke.no) 68.675.

4. Gutten skal synge en sang fra 50-tallet. Men etter kun 9 sekunder er dommerne i ekstase (Viraltube.no) 66.269.

5. Ny lov: 500 i bot for å røyke med barn i bilen (Nettavisen) 65.351.

6. Takler du ikke andres spiselyder? Da kan du være et geni (TV 2) 64.198.

7. Politimannen glemte å slå av kameraet (utroligenyheter.no) 61.713.

8. Mannens klokkeklare hyllest til kvinner over 40 sprer seg som ild i tørt gress (Evanova) 60.961.

9. Spørsmål til den muslimske terroristen (VG) 60.031.

10. Han stikker nelliker i en oppskåren lime. Dette trikset kommer til å redde hele sommeren din! (viralevideoer.com) 56.743.

Kilde: Storyboard.

Kulturstrøm

  • Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» av medisinske årsaker

    Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» før lørdagens konkurranse.

    Det er vonde tær som gjør utslaget, melder TV 2. Nærmere bestemt en stor betennelse i to tær som har vart i to år.

    – Jeg trosset legen i to uker, gikk på parketten med sterke smertestillende, bedøvelsessprøyter og kortison. Det har vært en lege som har sagt at jeg ikke skal danse, men jeg trosset ham i to uker. Nå sa han: «Nok er nok, nå går det ikke lenger. Det er uforsvarlig at du fortsetter», sier Bakke.

    Han er «skikkelig lei seg» over å måtte trekke seg fra «Skal vi danse», som han drømte om å være med på i ti år.

  •  Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner

    Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner frå 2025, til 27 milliardar kroner.

    Kulturminister Lubna Jaffery meiner det er viktig med meir kunst og kultur i ein utrygg tid, der ein i mange andre land ser autoritære krefter på frammarsj.

    – Vi meiner det er viktigare enn nokon gong å legge til rette for eit ope ordskifte, kunstnarisk friheit, frivilligheit og inkluderande fellesskap både i kulturen og idretten, seier kultur- og likestillingsministeren.

    Dans, musikk- og scenekunstinstitusjonar, museum, frivilligheit, ytringsfridom og utvikling av KI er nokre av felta regjeringa har valt å prioritere.

    Lubna Jaffery med langt svart hår
    Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
  • Tre store motehus blir bøtelagt av EU-kommisjonen

    Motehusa Gucci, Chloé og Loewe blir bøtelagt med over 157 millionar euro for å ha gjennomført prising som er i strid med EU sitt reglement, kjem fram i ei pressemelding frå EU-kommisjonen.

    Motehusa skal ha fastsett vidaresalsprisar i strid med EU sine konkurransereglar.

    Motehusa skal ha avgrensa moglegheita for uavhengige tredjepartsforhandlarar til å sette eigne prisar for produkt designa og selt under merkevarene.