Hopp til innhold

Vil samle info om krigsseilere

Jon Michelet har fått 2000 henvendelser fra lesere etter sine bøker om krigsseilere. Nå vil han ha et nasjonalt mottak for å samle all dokumentasjonen.

Michelet

ETTERLYSER: Forfatter Jon Michelet er hekta på historier om de norske krigsseilerne. Han mener at det må på plass et nasjonalt mottak for å ta vare på alle beretningene.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Forfatter Jon Michelet har hatt stor suksess med bokserien om krigsseilere, «En sjøens helt». Denne uka slippes bok nummer tre i serien, «Gullgutten», og forventningene er store etter at de to første bøkene har hatt et samlet opplag på hele 300.000 eksemplarer.

I bind én og to av En sjøens helt ble leserne tatt med til blant annet Asia, Australia, Island og USA. I «Gullgutten» handler mye om året 1941, et innholdsrikt år i krigshistorien.

Og takknemlige og engasjerte lesere har overstrømmet Michelet med dokumentasjon om hva som skjedde med krigsseilerne.

Michelet klar med ny bok

VIDEO: Jon Michelet blir overlesset av historisk dokumentasjon om krigsseilerne.

TIlbakemeldinger

Siden den første boken kom ut for to år siden har Michelet fått rundt 2000 henvendelser fra folk med verdifull dokumentasjon fra krigen. Det dreier seg om alt fra dagbøker, brev og Kaptein-korrespondanser.

– Dette er dagboka til en nordmann som var fører på en av de norske corvettene, sier Michelet, og blar i den.

Han synes engasjementet er helt fantastisk, men at det bringer med seg utfordringer.

– Risikoen er at man risikerer å drukne i for mye informasjon når du ser på volumet her. Jeg har fått stoff til sikkert 10 romaner, sier han.

Etterlyser nasjonalt senter

Nå ønsker Michelet et mottak for dokumentasjonen og et nasjonalt senter som kan formidle krigsseilernes historie.

Han mener at Stiftelsen Arkivet i Kristiansand bør få den oppgaven med støtte fra Kulturdepartementet.

– I andre museer, som i Riksarkivet, kan dette drukne litt, frykter Michelet.

Stiftelsen Arkivet gir to tomler opp til forslaget fra Michelet:

– Vi har 14 års erfaring med formidling av krigshistorie i et dagsaktuelt perspektiv. Vi tror at vi har både erfaring og kompetanse til å gjøre et slikt arbeid, sier fungerende direktør Bjørn Tore Rosendahl.

– Forsvinner ikke

Men Kulturdepartementet mener at Riksarkivet antakelig er best til å ta vare på dette materialet.

– Det er ikke slik at materiale «forsvinner» om det blir levert Riksarkivet. En av de sentrale oppgavene Riksarkivet har, er jo nettopp å systematisere arkivmateriale og gjøre det tilgengelig, blant annet for forskning, sier statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H).

Han skryter av Michelets engasjement for materialet han har fått i forbindelse med arbeidet med sine bøker om krigsseilerne.

– Han kan naturligvis, om han ønsker det, overlate materialet til hvem han måtte ønske. Privatarkivprosjekter er det Kulturrådet som gir tilskudd til, sier han.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober