Hopp til innhold

– Var redd for å virke spekulativ

Forfatteren Brit Bildøen vant P2-lytternes romanpris med «Sju dagar i august». Boken handler om et ektepar som fortsatt sliter med sorgen etter 22. juli-terroren.

Brit Bildøen

Brit Bildøen har lagt handlingen til 2019, til en tid med klimakrise og fortsatt krangel om hva man skal gjøre med minnesmerker og høyblokken i Regjeringskvartalet.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Brit Bildøer: Sju dagar i august

Det er naturlig at det er vanskelig å bli enige om felles sorgprosesser, mener forfatteren av «Sju dagar i august». Handlingen er lagt til år 2019.

Etter at det har blitt gitt ut en rekke sakprosa i kjølvannet av terroren, kommer nå skjønnlitteraturen. Brit Bildøen er en av de første til å skrive roman om terrorangrepet. Hun forteller at hun var redd for å virke spekulativ.

– Ja, jeg var veldig redd for det. Det var litt av det som ligger bak tvilen min med å gjøre handlingen såpass konkret ved å la hovedpersonene være pårørende. Men jeg tenkte at jeg måtte prøve å gjøre det på en så ordentlig måte som mulig, for jeg tror heller ikke det er riktig å ligge unna.

Hva betyr det å få prisen?

– For meg personlig handler det mye om å få motivasjon til å fortsette med å skrive. Jeg sliter alltid med å komme i gang med å skrive en ny roman, og denne gangen har det vært ekstra tungt. Nå er jeg motivert til å fortsette.

Rosene visna og blei til sjølvros. Norge, det vesle landet som sigra over vondskap og hat. Rosetoga, bilda gjekk verda rundt. Hat og galskap møtt med ei brei elv av kjærleik. Det var sensasjonelt, nesten ikkje til å tru.

Utdrag fra «Sju dagar i august»

– Vanskelig å si «det går bra»

«Sju dagar i august» handler om ekteparet Sofie og Otto som mistet et barn på Utøya. Det er Sofies datter, Otto er stefar til Marie. Det gir hans sorg en litt mindre legitimitet enn hennes. Sofie er sint på Otto fordi han svarer «det går bra» når folk spør hvordan det går. Handlingen er lagt til 2019.

– Jeg tror det er fryktelig tungt for folk som har mistet noen, å hele tiden stå til regnskap overfor andre med hvordan det går. Når noen spør «hvordan går det?», kan du ikke svare at det går helt elendig, selv ikke mange år etterpå, for det er ikke det folk vil høre.

– Alt kan ikke repareres

Brit Bildøen

– Det er kanskje litt dristig å påstå at høytblokken fortsatt står der som den er, fem å frem i tid, for det er jo planer i gang. Det som har vist seg veldig vanskelig etter 22. juli, er hvordan vi skal minnes og markere dette, siden sorg oppleves så ulikt, sier Brit Bildøen.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Sofie i romanen reagerer aggressivt på at folk druknet seg i roser i noen dager.

Har det vært for lite fokus på å de sinte følelsene etter 22. juli?

– Det er ganske mange som har etterlyst det. Det er helt feil å tenke at alt skal kunne repareres, for så å gå videre.

I romanen har man fortsatt ikke blitt enige om hverken minnesmerker eller fremtiden for høyblokken i Regjeringskvartalet.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober