I disse dager fullføres arbeidet med nyinnspillingen av «Reisen til julestjernen».
Produsentene av den norske juleklassikeren dro til Tsjekkia under innspillingen, og opplevde på den måten å få mye mer ut av pengene.
– Norge er et høykostland. Det er ikke noe mer mystisk enn det, sier produsent for filmen, Sigurd Mikal Karoliussen i Moskus Film.
Selskapet er ikke det eneste som drar til utlandet med norske filmprosjekter.
Filmer som «Hodejegerne», «Appelsinpiken»,« Kon-Tiki», og den kommende filmen bygget på Knut Hamsuns «Victoria», er alle helt eller delvis spilt inn i utlandet.
Tall fra Norsk filminstitutt viser at nesten hver fjerde norske film fra 2011 ble spilt inn hovedsakelig i utlandet.
Langt billigere
Produsentene bak «Reisen til julestjernen» merket godt at det var penger å spare på å ta produksjonen ut av landet.
– 2/3 av innspillingen av filmen fant sted i Praha og utenfor Praha. I ettertid har vi sett at vi bare har brukt 1/3 av budsjettpengene våre der nede. 2/3 av pengene er brukt i Norge, sier produsent Sigurd Mikal Karoliussen.
Han er fornøyd med at de sparte penger, men ser også at utflaggingen kan ha problematiske sider.
– Det kan på sikt bli vanskeligere å finne kompetent stab i Norge hvis det går for lang tid mellom de store produksjonene her hjemme, sier han.
Frykter for bransjens framtid
Den bekymringen deles i aller høyeste grad av Terje Lind Bjørsvik, som er prosjektansvarlig for spillefilm i Filmforbundet.
Han frykter at utflaggingen kan føre til at hele bransjen smuldrer bort.
– Vi får meldinger fra erfarne filmarbeidere som først er blitt lovet jobber, og så får de beskjed kort tid før produksjonen starter om at den er blitt flyttet til utlandet, sier Lind Bjørsvik.
Tendensen fra de siste årene er tydelig.
I 2008 og 2009 hadde ingen norske filmer utlandet som innspillingssted. I 2010 var tallet tre, og i 2011 var hele sju filmer hovedsakelig spilt inn i utlandet, ifølge tall fra NFI.
Bjørsvik i Filmforbundet er redd for at norske filmarbeidere ikke får den kontinuiteten de trenger for å opprettholde en internasjonal standard, og at de over sikt kan forsvinne helt.
– Når folk mister engasjementer så får de ikke penger, og da er det plutselig NAV som blir den største arbeidsgiveren til filmbransjen. Det er det ingen som ønsker, sier han.
Hvert år deler Norsk filminstitutt (NFI) ut 300 millioner kroner til produksjon av norske filmer.
Filmforbundet mener det er problematisk at stadig mer av disse pengene går til produksjoner i utlandet, og etterlyser grep for å sikre framtiden til norske filmarbeidere.
– Vi mener at hvis det ikke er spesielle grunner som gjør at man må utenlands for å produsere filmen, så bør den produseres i Norge, sier Bjørsvik.
– Mangler hjemler
Ved Norsk filminstitutt har de lagt merke til filmflukten, men tror foreløpig ikke det er grunn til å slå full alarm.
– Dette er en utvikling vi har sett internasjonalt de siste årene. Filmproduksjoner flytter seg fra land til land ut ifra hvor det er billigst. Jeg tror at dette går litt i bølger, og at vi vil se at det fortsatt er plass til store produksjoner i Norge, sier avdelingsdirektør Ivar Køhn i Norsk filminstitutt.
NFI har ingen planer om å stille krav til at det benyttes norsk arbeidskraft i norske filmer.
– Vi følger med på hvordan dette slår ut for det norske filmmiljøet, men det er ingen hjemler i våre forskrifter som gjør at vi kan kreve at produksjonen legges til Norge, sier Køhn.
Kulturminister Anniken Huitfeldt avviser også at det kan bli aktuelt å innføre et slikt krav.
– Vi må legge til rette for bedre filmmiljø i Norge, slik at de som lager filmer velger Norge. Men vi kan jo ikke pålegge at for eksempel Kon-Tiki skal tas opp i Norge. Det vil være veldig dårlig for norsk filmbransje, sier hun.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
- Les også: