Hopp til innhold

Arctic Gold gir ikke opp - vil til Biedjovággi

Arctic Gold ber om ny saksbehandling av planprogrammet.

Gulleting i Biedjovággi

Gulleting i Biedjovággi. Arkivbilde.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Det svenske gruveselskapet Arctic Gold har ikke gitt opp gruveplanene i Biedjovággi-området i Kautokeino. Nå har selskapet forandret planprogrammet for gruveområdet og kjenner til at saken kommer opp på neste kommunestyremøte i Kautokeino, 3. oktober.

Fornøyd

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson.

Direktør Lars-Åke Claesson i Arctic Gold

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Det virker som om Arctic Golds arbeid med saksspørsmålene og spørsmålet om hvordan saken skal behandles har gitt et positivt resultat, sier direktør Lars-Åke Claesson i Arctic Gold.

Tidligere i vår forkastet flertallet i Kautokeino kommunestyre hele planprogrammet og sa at de ikke ønsker å utrede mulighetene for gruvedrift i området.

De som ikke ønsker gruvedrift, tok beslutningen som en seier mens folk som ønsker gruvedrift, var forbannet over flertallets vedtak. Lenge gikk det harde diskusjoner blant annet på Facebook, om denne beslutningen.

Håper på positiv behandling

Arctic Gold har endret planprogrammet på to punkter. Slskapet har tatt ut det omstridte sørfeltet, hvor man har planer om å bygge et slakteanlegg for reindrifta. De har også løftet konsekvensutredningsnivået til det som går på de samfunnsmessige virkninger for lokalsamfunnet.

Claesson håper at kommunestyret nå tar en beslutning om å tillate konsekvensutredning av en eventuell gruvedrift.

– Vi håper at vi får gjøre konsekvensutredningen. Deretter har kommunestyret en ny mulighet til å bedømme om de vil ha gruvedrift eller ikke. Vi håper at de tar denne første beslutningen nå.

Viktig for selskapet

Nå er Arctic Gold tilbake og Claesson sier at arbeidet i Biedjovággi i Kautokeino, er noe av det viktigste for selskapet.

– For oss er Biedjovággi-prosjektet det største og beste prosjektet vi har. Vi tror virkelig at det skal være mulig å starte et bra gruveprosjekt av det. Vi har ikke gitt opp, vi vil drive det så langt som mulig.

– Har gjort store endringer

Ordfører Klemet Erland Hætta håper at de får behandlet planprogrammet.

– Endringene er i tråd med de signalene som kommunestyret hadde i forbindelse med behandlingen av det første utkastet av planprogrammet. Endringene er såpass store at planen er vesentlig endret.

Håper at saken blir avvist igjen

Leder for der det største opposisjonspartiet, Flyttsamelistas Anders S. Buljo har ventet at saken kommer opp igjen.

– Vi må ta det som det kommer og se hva kommunestyret kommer fram til. Jeg har tro på at saken igjen blir avvist. Jeg håper at kommunestyret holder seg til det tidligere vedtaket.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK