Hopp til innhold

Denne rapporten bør gi samer større anerkjennelse

Samerådet har store forventninger til FN-rapporten som tirsdag ble presentert for menneskerettighetsrådet.

FN-rapporten om samenes situasjon

Samerådet har store forventninger til FN-rapporten, som legges fram for menneskerettighetsrådet i disse dager.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Rapporten er et bestillingsverk fra Samerådet, slik at de skandinaviske myndighetenes håndtering av urfolks rettigheter kommer frem i lyset, sier Samerådsleder Olav Mathis Eira.

Les hele rapporten her

FN-rapporten som FNs spesialraportør for urfolksaker James Anaya har lagt fram for menneskerettighetsrådet, er den første internasjonale rapporten om samenes situasjon i Norge, Sverige og Finland.

– Ikke mulig å overse samer lenger

Olav Mathis Eira, visepresident i Samerådet

Leder i Samerådet Olav Mathis Eira

Foto: Mikael Lundgren

Lederen i Samerådet Olav Mathis Eira mener det ikke lenger er mulig for de skandinaviske myndighetene å fortsette å overse samenes rettigheter.

Les også: Store forventninger til Anayas rapport

– Internasjonalt sett skal det ikke være mulig å overse urfolk lenger, sier Eira.

Han legger press på menneskerettighetsrådet som skal behandle rapporten.

– Rapporten tar opp flere urettmessige situasjoner som samer befinner seg i, og jeg forventer at rådet tar tak i disse, sier Eira.

Samerådet mener også at Norges legitimitet vil svekkes, dersom myndighetene ikke tar FN-raportørens anbefalinger på alvor.

– Vil se på FN-rapportørens anbefalinger

Rigmor Aaserud

Statsråd for de samiske sakene Rigmor Aaserud

Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

FN-rapporten går på tvers av samepolitikken i Norge, men statsråd Rigmor Aaserud for de samiske sakene vil likevel ta rapporten på alvor.

– Det er ingen tvil om at det er de vedtakan som ble gjort i Stortinget ligger foran, men vi vil selvsagt se på de anbefalingene FN-rapportøren kommer med, sier statsråd Aaserud.

Kan svekke internasjonal troverdighet

Menneskerettighetsekspert og juristen Mattias Åhrén mener Norge ikke har noe valg. De må ta rapporten innover seg.

– Rapporten må taes på alvor, ellers taper Norge troverdigheten i alt internasjonalt arbeid. Det holder ikke for Norge å komme med kritikk mot Kina, Sudan også videre, hvis de selv skiter i kritikken de selv får, sier Åhrén.

Mattias Åhren

Menneskerettighetsekspert og jurist i Samerådet Mattias Åhrén

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.