Hopp til innhold

Toppkarakter til "opprøret"

De første anmelder-reaksjonene er positive. "Kautokeino-opprøret" ble mottatt med høye karakterer.

Frontfigurene i "Kautokeino-opprøret"

Anni-Kristiina Juuso (f.v.), Aslat Máhtte Gaup, Mari Boine og Mikkel Gaup.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Terningkastene til noen av anmelderne som så filmen i formiddag, lander på fem. Finnmarks største avis, Finnmark Dagblad ga en sekser.

- Imponert

VGs anmelder Jon Selås

Jon Selås, VG.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Jeg synes ikke filmen ble altfor sterk. Dette er en av filmens store styrker, mener VGs anmelder Jon Selås.

Han synes ikke "Kautokeino-opprøret" går inn i noen detaljer på en utilbørlig måte.

Selås karakteriserer filmen som "storytelling" på et meget høyt nivå.

I morges var Jon Selås en av mange anmeldere og journalister som fikk se filmen

- Et sterkt dokument

- Det er en meget grundig film som han har greid å få inn ufattelig mye differensiert kunnskap fram. Nils Gaup har sagt at dette er en film uten helter; det har han greid å få fram på en grad. Han beskriver et sammensatt bilde som imponerer meg meget.

VGs anmelder sier til NRK Sámi Radio at det beste med filmen er den dype og innlevde forståelsen av en desperat situasjon.

- Situasjonen rettferdiggjør ikke det som skjer, men som langt på vei forklarer det. Myndighetenes solid undertrykkelse der alle midler tas i bruk. Fortvilelsen og situasjonen er lett og forstå. Det er et veldig sterkt dokument.

Da NRK Sami Radio snakket med ham, hadde han ennå ikke bestemt seg for terningkast.

Etter at han satte seg ned foran tastaturet, var karakteren fra Norges største avis klar: Terningkast 6 .

Fem fra Film og Kino

Anmelder i bransjemagasinet Film og Kino, Geir Kamsvåg sier til NRK Sámi Radio at han vil vi terningkast 5. 

Geir Kamsvåg, Film og Kino

Geir Kamsvåg, Film og Kino.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

- Filmen er meget velregisert, og det er utrolig gode skuespillerprestasjoner. Gaup vet å fortelle en historie som gjør at du vet at han har en nærhet til det han gjør. Det var styrken i "Veiviseren" og det er også styrken i denne filmen.

Kamsvåg synes hovedrolleinnehaveren gjør en meget god jobb.

- Mikkel Gaup og Anni-Kristiina Juuso gjør fantastiske roller. Og så er Mikael Persbrandt en fornøyelse å se som kjøpmann Ruth. Juuso i rollen i "Elen" er på en måte en helt, men taper alt.

- Jeg synes Nils Gaup er der vi synes han skal være sånn som vi husker han fra "Veiviseren". Han har gjort en del blandede ting i mellomtiden, men her har han laget en storslått film som fortjener et stort publikum.

Geir Kamsvåg er ikke i tvil om at dette er en av de få norske filmene som har et internasjonalt potensiale. Filmen bør kunne gjøre veldig bra på festivaler.

- Snill femmer

NRKs mangeårige filmmedarbeider Pål Bang Hansen gir både terningkast fire og fem. 

Pål Bang Hansen

Pål Bang Hansen, NRK.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

- Hvis jeg skal være veldig slem, så ville jeg gitt en firer. Skulle jeg vært veldig snill, ville jeg gitt en femmer, sier han.

- På mange måter er det en imponerende film Nils Gaup har laget. Skildringen er nydelig gjort.

Pål Bang Hansen mener Nils Gaup er blitt fristet til å ta med altfor mye om de historiske forholdene.

- Jeg ville hatt mer av opprøret og mindre av den lange historien, sier han.

Pål Bang Hansen tror Nils Gaup skildrer handelsmann Ruht, lensmann Bucht og presten Stockfleth korrekt.

- Men jeg synes likevel at disse blir for skurkete og svarte i utegningen. Det gjelder særlig Stockfleth i Bjørn Sundquist skikkelse; han heller nokså mye over på det parodiske.

Pål Bang Hansen mener "Elen" i Anni-Kristiina Juuso gjør en meget god jobb.

- Jeg er ikke enig med Nils Gaup om at det ikke er noen helter i filmen. "Elen" er filmes helt.

Seks fra Finnmark

Finnmark Dagblad som er fylkets største avis, gir toppkarakter.

"Tårene som presser på flere ganger i løpet av filmen, lar seg ikke stoppe mot slutten. Etter filmen blir man sittende i salen til rulletekstens, akkompagnert av Mari Boines vakre stemme som synger tittelsporet «Elle»", skriver anmelder Vibeke Lund Pettersen i FD.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK